Paraden i Oslo i 2019 var ekstra spesiell for Luca Dalen Espseth. – Da klarte vi for første gang å samle flere hundre bak transparolen. Det blir man jo både stolt og myk i hjerterota av.
Foto: Reidar Engesbak.
– En arena for å glitre
For Luca Dalen Espseth har paraden et vanvittig vakkert og grenseoverskridende kjønnsuttrykk. – Den er en arena hvor usynlige kan glitre, og vi som liker å glitre til hverdags trygt kan være så outrerte vi vil.
BLIKK: Du har jobbet med transspørsmål som rådgiver i LLH/FRI, og i Helsedirektoratets ekspertgruppe, delt sine erfaringer i P3-dokumentaren «Mann uten penis» og i Skeiv Ungdoms film «Se oss», samt bloggen «Best Med Bart». Når gikk du i en parade for første gang?
ESPSETH: I Trondheim ikke lenge etter at jeg kom ut som 13-14-åring. Lhbt-bevegelsen hadde også en egen seksjon i Borgertoget 17. mai, som jeg brukte å gå i. Det er jo ikke bare Norges nasjonaldag, men også den internasjonale dagen mot homofobi. Første gang jeg gikk i Oslo, var jeg på korpstur og ramlet med et par kamerater inn i paraden. Det må ha vært i 2005. Jeg var en ekstatisk liten jypling som var helt over meg over å gå sammen med så mange skeive. Jeg hadde aldri sett så mange fantastiske ekstravagante homoer, du vet, Trondheim var jo knapt en by!
BLIKK: Hvilken parade har vært best?
ESPSETH: Et år var jeg flaggbærer, det er jeg er veldig stolt av. Men jeg må ærlig talt si at selv om det er ærefullt, er det ganske kjedelig å gå først. Man får verken sett eller deltatt i folkehavet. Jeg tror ikke jeg er alene om den erfaringen. Paraden var i 2019 var minnerik, da klarte vi for første gang å samle flere hundre transpersoner bak transparolen. Det blir man jo både stolt og myk i hjerterota av.
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP
