Inge Alexander Gjestvang håper på folkefest

Hver dag pendler FRI-lederen med Gjøvikbanen til Oslo fra grenda Bleiken i Gran der han deler hus med ektemann, katt og fostersønn.

– Ja, det tar en og en halv time hver vei. Jeg trives på Hadeland, men vil jobbe i Oslo. Togreisen er min egentid som jeg bruker på e-poster og lesing med musikk på øret. Når jeg kommer på kontoret, er jeg klar for møter, politisk virksomhet og sosialisering med kolleger.

Inge Alexander Gjestvang ble valgt til leder høsten 2020 mens hele Norge var nedstengt og satt på hjemmekontor.

– Det var veldig spesielt. Landsmøtet var digitalt og hele landsstyret satt spredt på hver sine tuer rundt i landet. Etter møtet gikk jeg tilbake til hjemmekontoret og ble der en lang periode.

Men denne erfaringen var også en av de viktigste grunnene til at han ønsket å stille til gjenvalg i november i fjor. Nå kunne han endelig få muligheten for å lede organisasjonen i en normalperiode.

– Jeg gikk noen runder med meg selv og familien før jeg bestemte meg for å stille, men jeg elsker denne jobben. Den utfordrer absolutt hele meg.

Særdeles stygt

Blant de mest krevende utfordringene for både han og FRI, har vært den eskalerende opphetingen av den transdebatten. Fra engere grupper og individer hevdes det at barn og unge må beskyttes mot alt fra kjønnsforvirring i skole og barnehage, til Pride-paradenes seksualiserte menn og FRIs «ideologi».

– Dette viser først og fremst at det er viktig å fortsette å kjempe for transpersoners rettigheter, men jeg synes at det har utviklet seg til å bli en særdeles stygg debatt. Kommentarfeltene i sosiale medier bidrar ikke akkurat til å redusere konfliktnivåer, slår Gjestvang fast.

Han peker på at språkdrakten er gjenkjennelig.

– Den gir assosiasjoner til homodebatten på 1950- og 60-tallet der homofile menn ble beskyldt for å lokke barn til seg for å begå overgrep, og ikke minst teorier om såkalt «sosial smitte».

Det bekymrer han at media ikke stiller sterke nok kvalitetskrav til debattinnleggene.

– Medier opererer med et veldig grovmasket nett når det gjelder hva de slipper inn av debattinnlegg. Men de er ikke like villige til å gi spalteplass når transpersoner selv ønsker å komme til orde for å fortelle om sine levekår og utfordringer. Vi snakker tross at alt om en gruppe som skårer høyest på levekårsutfordringer blant skeive. Når mange slutter å lese aviser og kobler seg av sosiale medier for å prøve å redusere stress, har vi etter mitt skjønn, et demokratisk problem.

Kuriøse e-poster

Gjestvang er ikke bekymret for at transdebatten skal bli konfliktfylt innad i organisasjonen.

– Man må huske på at FRIs transpolitikk er av ganske ny dato. Det tar tid å bygge opp kunnskap og bli gode allierte. For en majoritetstung organisasjon som vi på mange måter er, kan det nok være noen som synes at transkampen tar for stor plass, men de mest kritiske stemmene har heller aldri vært i sentrale posisjoner i FRI.

Han peker på at det er bred enighet om organisasjonens transpolitikk, som et samlet sentralstyre og landsstyre står bak.

– Men det finnes en utbrytere i bevegelsen som ikke aksepterer T-en i bokstavrekka?

– Ja, men jeg mener at både feminister og den skeive bevegelsen må være inkluderende og allierte i transkampen, sier Gjestvang, som synes det både er fascinerende og skremmende å se hvordan feilinformasjon brukes til å forsterke negative holdninger til minoriteter.

– Det føles kuriøst å få e-post fra tilfeldige kvinner som forteller at de protesterer mot at borettslaget skal heise regnbueflagget under Pride fordi de mener at FRI er for sexkjøp og vil senke den seksuelle lavalder.

Men at norske myndigheter så tydelig formidler statens verdier i minoritetsspørsmål, er han veldig fornøyd med.

– Mangfold, likeverd og likestilling er nedfelt i styrende dokumenter som læreplaner og rammeplaner for skole og barnehage, og det er jeg veldig glad for. Noen vil jo så klart hevde at det er et uttrykk for homolobbyens makt, men barn og unge er også skeive, eller de vokser opp i skeive familier, og disse trenger også kunnskap om eget liv og identitet.

Kritikk innenfra

På 1990-tallet skapte Rosa Rebeller furore og utfordret maktstrukturer i bevegelsen som de mente var sidrumpa og patriarkalske. Å hevde at det er en ny brann i rosenes leir, er kanskje en smule overdrevent. Men det er likevel et nytt lite opprør på gang samlet under parolen «Reclaim Pride».

Kritikken deres rettes både mot det de hevder er rosavasking av Pride, mangel på reelt mangfold og udemokratiske maktstrukturer i FRI.

– Hva tenker du om kritikken?

– Jeg synes det er et sunnhetstegn at det kan være uenighet om hvordan vi oppnår målene våre, sier Gjestvang som mener det må være lov å kritisere FRI som ikke bare er den eldste og største skeive organisasjonen, men også er dominert av skeive majoritetspersoner uten erfaringene skeive med overlappende minoritetserfaringer har.

– FRI oppleves nok som en stor og tung aktør, og det er mange meninger om hvordan Pride skal arrangeres, eller FRI skal jobbe. Det må være lov. Men jeg mener også at det er viktig at ikke all energi brukes på interne debatter og konflikter, og på å trille terningkast på hverandres innsats. Alle må anerkjenne at det er mange måter å jobbe for likestilling, rettferdighet og menneskerettigheter på. Det er summen av alle som bidrar, som utgjør den skeive kampen.

Gjestvang minner om at sentralstyret har bedt om unnskyldning for organisasjonens håndtering av både rasisme og manglende ivaretagelse av skeive funksjonsvarierte.

– Men unnskyldninger må følges opp med endret praksis. Vi har et stykke å gå før vi er den tydelige aktøren vi ønsker å være i interseksjonelt arbeid.

Begravelse og terror

Like etter at Gjestvang hadde blitt gjenvalgt på tampen av fjoråret, opplevde det skeive Norge å miste to betydelige forbilder og lhbt-forkjempere i Svein Skeid og Kim Friele.

– Jeg hadde virkelig ønsket at de skulle ha fått oppleve Skeivt kulturår og 50-årsmarkeringen for avskaffelse av forbudet mot sex mellom menn, sier Gjestvang som holdt tale i Kim Frieles begravelse 6. desember 2021.

– Å få lov til å stå ved hennes kiste i en statsbegravelse og holde tale på vegne av bevegelsen, det var en ut-av-kroppen-opplevelse.

Et halvt år senere gledet han seg veldig til å avslutte en fantastisk uke med Oslo Pride med paraden, glitter og fest. Men natt til 25. juni ble to drept, minst 21 personer skadet og et ukjent antall personer traumatisert etter masseskytingen mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub.

Samme kveld hadde Gjestvang hatt en hyggelig middag med foreldrene sine som var på Oslo-besøk i forbindelse med Pride. Etterpå gikk de på hotellet. Noen timer senere våknet han av at nattevakta dundret på døra og sa at han måtte ringe til FRI-kontoret.

– Da jeg åpnet mobilen, så jeg mengden av meldinger og tapte anrop. Først da det gikk opp for meg hvem alle disse var fra, skjønte jeg at det hadde skjedd noe veldig alvorlig. Etter at jeg fikk orientert meg via nyhetene og samtaler med mange av de som hadde ringt, samlet jeg meg mentalt for å ta grep.

Med regnbuesokkene på

Blant annet snakket han med sin forgjenger i FRI, Ingvild Endestad, som fortalte at det umiddelbart skulle være et møte i krisestaben i Oslo Pride.

– Hun ga meg klar beskjed om at jeg skulle ta taxi fra dør til dør, og at jeg skulle kle meg nøytralt. Da gikk det virkelig opp for meg hvilken situasjon vi var i. Kofferten min var full av glitter og regnbuer, og mens jeg lette etter noen nøytrale klær, fant jeg regnbuesokkene. Da tenkte jeg at hvis jeg skal dø, så skal det i alle fall være med disse sokkene på.

I samarbeid med ledelsen for Oslo Pride, måtte han være med på å ta det vanskelige valget om å stenge Pride-parken, avlyse paraden og resten av alle arrangementer denne siste dagen av Pride-uka.

– Politiet sa at de ikke kunne garantere for sikkerheten. Det var det vanskeligste valget både leder for Oslo Pride og jeg måtte ta, men vi så ingen annen utvei. Året før var Pride-temaet begrensningene i ytrings- og forsamlingsfrihet som blant annet skeive i Øst-Europa opplever, og nå måtte vi plutselig forholde oss til at vi i praksis var nektet begge deler.

Fraværende justisminister

FRI og Oslo Pride fikk mye kritikk for at paraden ble avlyst.

– Som leder for FRI, mener jeg at vi gjorde det eneste riktige. Som aktivisten Inge, heiet jeg på de som tok til gatene likevel. Jeg gråter alltid under Pride, og da jeg så mengden av folk med regnbueflagg som gikk oppover Karl Johan den formiddagen, strømmet tårene. Det gikk jo bra både med den alternative paraden lørdag 25. juni, og minnemarkeringen påfølgende mandag. Og jeg er utrolig takknemlig for alle som gikk.

– Hvordan vurderer du regjeringens håndtering av terroren i etterkant?

– Vi ble raskt invitert til dialogmøte i statsministerboligen der mange av regjeringens statsråder stilte opp, men jeg merket meg med at justisministeren ikke var der. Da jeg senere samme dag leste at hun i stedet hadde vært på besøk hos utrykningspolitiet i Vestfold, tenkte jeg at det var en merkelig prioritering. Det skal sies at det var med en dyktig statssekretær fra Justisdepartementet på dialogmøtet, men hvis jeg hadde vært øverste representant for politiet i Norge, så hadde jeg ikke gjort samme prioritering.

Mehl lytter ikke

I begynnelsen av mars leverte 17 skeive organisasjoner et opprop til regjeringen der de krever at det at det blir satt i gang en uavhengig granskning av håndteringen av terrorangrepet. Oppropet har fått støtte fra både Høyre, Frp og Venstre.

– Vi stiller oss undrende til hvem som sitter i utvalget som skal evaluere 25. juni. De er kvalifiserte personer, men vi føler likevel at de mangler den forståelsen som burde vært med fra start, som jo de skeive organisasjonene kan bidra med. Det er vi som sitter med kunnskap om den skeive minoriteten, sier Gjestvang.

– Hvis vi ser tilbake på angrepet mot Al-Noor moskéen i Bærum i august 2019, var den muslimske minoriteten godt representert i evalueringen og arbeidet etterpå. Derfor skulle vi ønske at vi hadde vært med i evalueringen fra starten av. Jeg undrer meg over at myndighetene ikke lytter til den kritikken som nå kommer fra et bredt felt, alt fra Pride-arrangører til skeive organisasjoner og politikere. Justisminister Mehl må lytte til de som er direkte berørt. Den manglende forståelsen gjør noe med tilliten vår, ikke bare til politiet, men til systemet som helhet, sier Gjestvang.

Kritikkverdig oppfølging

Han mener også at kriseoppfølgingen i etterkant både når det gjelder de som kvalifiserer til voldsoffererstatning, og traumatiserte som har hatt behov for psykososial hjelp, har vært kritikkverdig.

– Det sier sitt når Støttegruppen 22-juli uttaler til media at myndighetene intet har lært! Terroren rammet bredt selv om man ikke var direkte berørt. Det er mange skeive inkludert meg selv, som føler på minoritetsstress og utrygghet når vi beveger oss ute, og mange er traumatisert av masseskytingen selv om de ikke ble skadet, eller ble direkte berørt. Uansett har man krav på oppfølging fra helsesektoren, sier Gjestvang.

Helsemyndighetene har lagt ansvaret over på kommunene, og krever at de skal være proaktive.

– Men det er ikke alle som har en ordfører som meg. Ordføreren i min kommune tok selv kontakt med meg og spurte om jeg hadde behov for å snakke med noen. Og det hadde jeg selv om jeg ikke var på London den kvelden, men var som mange andre, indirekte berørt. Det er viktig at alle som har behov for det, tar kontakt med sitt lokale helsevesen og ber om hjelp, og ikke føler at de er til bry.

Håper på folkefest

I postpandemi- og postterrortider mener FRI at det er viktig å styrke lokallagene.

– Mye av jobben vår er politisk påvirkning, men det er også viktig å huske på hvem vi jobber og lobber for. Vi skal fortsette med å bidra til å bygge opp og styrke tilbud der folk bor, og videreføre gode erfaringer fra pandemien med å arrangere digitale lavterskelmøter som kan fungere som plattform for sosialisering og nettverksbygging. Jeg har selv vært digital kafévert for aseksuelle og aromantiske skeive, og det er en fin måte å skape trygge møtesteder for personer som er ensomme og mangler nettverk.

– Hva er ditt ønske for årets Pride?

– Jeg håper at det blir en folkefest, samtidig håper jeg at vi får en Pride-sesong som bidrar til å styrke fellesskap og samhold mellom alle grupper i den skeive minoriteten.