Klatring – en annen møteplass for skeive

Oslo klatresenter på Skullerud, et par minutters gange fra T-banen, er et av Norges største, og har flere etasjer med buldring og tauklatring. I tredje etasje, i sone tre, står det en skeiv gjeng som er mer enn klare for buldring på en søndags ettermiddag. Buldring (kommer fra engelsk boulder, «stor stein») er klatring uten tau og klatresele, gjerne på store steiner eller lavere klippevegger. Eller på vegger innendørs med kunstige formasjoner som etterligner naturens, som her inne på klatresenteret.

Det er her Blikk treffer på Synne Arnesen Jenseg (32) som startet opp FRIs klatregruppe.

– Buldring er den enkleste og reneste formen for klatring. Du trenger verken kurs, eller forkunnskaper for å begynne. Du får mestringsfølelse og det er utrolig gøy, forsikrer Jenseg oss.

– Hva liker du selv best? Klatring eller buldring?

– Jeg har like mye kjærlighet for begge deler.

Et komisk skue

I FRIs klatregruppe er alle velkomne, uansett kjønn, seksualitet, utrykk og alder. Og du trenger ikke være noen proff klatrer for å bli med.

– Tilbudet er for alle som ønsker et sosialt sted for å klatre og buldre. Du kan være nybegynner eller erfaren, vi har ingen krav. Jeg tror det er viktig at terskelen for å bli med er lav.

For henne var det en egen klatregjeng som var motivasjonen da hun spurte FRI om det ikke kunne være en god idé å lage en slik aktivitetsgruppe. Hun har bodd i Bergen tidligere og klatret mye der, men trengte et nytt nettverk da hun flyttet til Oslo.

Selv om hun er glad i både buldring og klatring, er det sosiale vel så viktig for henne.

– Folk hjelper hverandre her. Det er veldig kjekt, forteller Jenseg idet hun viser en av de nyeste deltakerne hvor «ruta» kan gå, der det er lurt å plassere hender og føtter videre oppover veggen.

– Hva er din morsomste klatreopplevelse så langt?

– Jeg klatret opp i et høyt tre som barn, men mistet taket og falt og traff så og si alle grenene på vei ned … Det var kanskje ikke så morsomt for meg, men jeg har blitt fortalt at det var et komisk skue!

På leting etter en gjeng

«Allez!», det franske oppmuntrende «Heia!»-ropet, lager ekko i lokalet idet Maïna Joner (25) jobber seg oppover en rute der hun må kile hendene inn i grep som skal etterligne sprekker i fjellet. Musklene i armene hennes spenner seg synbart, og svetten pipler under panneluggen.

En franskmann har kommet til med instruksjoner og tips til henne. Her er det hjelp å få, uansett om man kjenner hverandre eller ikke.

Joner klatret mye da hun bodde i hjemlandet Frankrike. Nå må gamle kunstner friskes opp i Oslo, og for Joner passet FRIs klatregruppe perfekt.

– Jeg lurte litt på min egen legning og seksualitet, og var på leting etter en gjeng som kanskje var i samme situasjon. Ikke nødvendigvis for å snakke om å være skeiv, men for å gjøre noe sammen. Her er det veldig inkluderende og trygt, sier Joner som liker buldring bedre enn klatring.

– Buldring er så intenst!

– Hva er den morsomste klatreopplevelse du har hatt?

– En gang det var Halloween og vi var på en innendørs buldregym. En del av lokalet var helt mørklagt, og det eneste lyset var sånne glowsticks rundt grepene. Det var veldig gøy!

Edrue adrenalinkick

Peter Sterten (32) dytter hendene ned i posen med kalk og gnir dem mot hverandre. Han ser ettertenksomt opp mot en vanskelig klatrerute han skal begi seg ut på. Han driver FRIs klatregruppe sammen med Jenseg, og også for han er den et viktig sosialt møtested.

– Her kan du finne et møtested der du kan bli med uten å kjenne noen fra før. Det er det jo mange som gjør. De fleste som er med i dag, kjenner heller ikke hverandre fra før av.

– Hva liker du best? Klatring eller buldring?

– Begge, men jeg er ekstra svak for klatring.

– Hva er den beste klatreopplevelsen din?

– Det må være den gangen jeg ble med en kompis for å prøve klatring for første gang i en klatrehall. Der jeg ble guidet til å klatre en 17 meter vegg med overheng. Det ble det et godt stykke adrenalinkick av.

Å finne møteplasser der det er mulig å bli kjent med andre er vanskelig generelt, og spesielt under korona.

– Men det er også vanskelig å finne arenaer uten at alkohol er involvert. Det tilbyr FRI klatring. Her kan man bli kjent med andre på en arena som ikke handler om alkohol, sier Sterten, før han med hvite hender tar tak i grepene med fingrene og haler seg bortover og oppover veggen.

Maïna Joner (25), visuell artist og Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA)

Du er stolt av:
For at jeg sakte, men sikkert lærer meg kostymedesign. Jeg drømmer om å lage crazy, camp outfits til dragqueens!

Hva ser du fram til?
Jeg gleder meg til å dyrke grønnsaker i kolonihagen min for første gangen denne sommeren.

En bra fredagskveld:
Når jeg lager en god middag med venner, og har en god flaske vin.

Viktigste kampsak:
Jeg tror ikke at jeg har én sak som er viktigere enn andre, og alle sakene jeg bryr meg om henger sammen med hverandre. Den som kanskje er viktigst akkurat nå, er å forby homoterapi, det har blitt debattert mye i Frankrike i det siste.

Din første kjærlighet lærte deg at:
Å være rar er elskbart. Og at venner er dyrebare.

Synne Arnesen Jenseg (32), digital designer

Du er stolt av:
At jeg gikk pilegrimsleden fra Hamar til (nesten) Oslo i fjor sommer. Måtte ende turen på Kløfta, men er storfornøyd lell!

Hva ser du fram til:
Neste vinter.

En bra fredagskveld:
Da ligger jeg helst under et ullteppe i sofaen og slapper av.

Viktigste kampsak:
At folk skal ha muligheten til å leve gode liv.

Din første kjærlighet lærte deg at?
Å ringe i stedet for å skrive meldinger.

Peter Sterten (32), visuell designer

Du er stolt av:
At jeg tør å gjøre ting alene.

Hva ser du fram til:
At lukten av antibac blir nostalgisk.

En bra fredagskveld:
Etter korona har det ofte endt med å ta opp kontakten med gamle venner gjennom gaming.

Viktigste kampsak:
Sykt vanskelig spørsmål! Kanskje alle de små kampene i hverdagen og i sosiale sammenhenger.

Din første kjærlighet lærte deg?
Alt for kleint svar … men å lytte.