Skole
Kristne kartlegger kjønnsundervisningen i skolebøker
I flere måneder har Kristent Ressurssenter gjennomgått 20-30 lærebøker i den norske skolen for å kartlegge hva dagens skolebarn lærer om kjønn og kjønnsidentitet.
Nylig ble nettsiden skeivteori.no lansert. Der har en gruppe
aktører med Kristent Ressurssenter i spissen gått sammen for å eksponere det de
kaller «skeiv teori» i lærebøker.
«Dette har til tider vært veldig tungt stoff å jobbe med. Noe av det jeg har lest har sjokkert meg veldig, og jeg tror ikke foreldre er klar over dette», sier prosjektleder i Kristent Ressurssenter, Truls Olufsen-Mehus, til Dagen.
Han mener at funnene viser at norske skolebarn ned i åtteårsalderen nå blir utsatt for radikal ideologisk påvirkning i grunnskolen.
I første omgang har nettsiden valgt å publisere funn de har gjort i naturfags- og samfunnsfagbøker for norske 3. -og 4.-klassinger.
«Det verste jeg fant var i «Lærerveiledningen» til Aschehoug for 3.–4. klasse. Der står det om kjønn at barna skal vite at «de kan være hva de vil og at det finnes mange alternativer». Det synes jeg er så drøyt, sier Olufsen-Mehus, som også er KrF-politiker i Finnmark.
Ønsker å skape debatt
Olufsen-Mehus sier til Dagen at nettsiden først og fremst er ment for å bevisstgjøre foreldre.
«Vi vil spre kunnskap om hva som faktisk står i lærebøkene og lærerveiledningene. Vi gjør det synlig, og så håper vi at andre folk, foreldre og lærere tar dette videre.»
Han håper også at funnene på nettsiden kan bidra til å sette i gang en offentlig debatt om skeiv teori.
«Det har vi ikke hatt enda, dette har bare skjedd. Samfunnet vårt trenger en ordentlig samtale om hva kjønnsidentitet er og hvordan vi ønsker at dette skal formidles til våre barn», sier Truls Olufsen-Mehus.
Følger læreplanen
Aschehoug har blitt presentert for kritikken fra Olufsen-Mehus. I en e-post tilbakeviser Aschehoug påstanden om at de i læreboken Solaris går utover det som står i læreplanen.
«Alt Aschehoug lager, er forankret i læreplanen», skriver leder for grunnskole Aschehoug, Thor Kristensen.
Forlaget peker på kompetansemålene i naturfag for 4. trinn hvor det står: «Mål for opplæringen er at elevene skal kunne samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»
«For å kunne arbeide mot dette målet og tematikken rundt kjønnsidentitet, trenger elevene fagstoff som gjør det mulig å øve på en slik samtale», skriver Kristensen, som også avviser at Aschehoug har hatt opplæringsmøter med Fri.
Også flere av Cappelen Damms lærebøker har blitt gjennomgått på nettsiden, deriblant forlagets naturfagbok for 4. trinn.
I kapittelet «Hvem er jeg» er en av oppgavene at niåringene skal svare på spørsmålet «Hva er det som gjør at akkurat du føler deg som gutt, jente eller ingen av delene?»
«Vår vurdering har vært at det er viktig å snakke om kjønnsidentitet og ikke minst at noen føler seg utenfor den tradisjonelle kjønnsnormen med henne og han», skriver forlagssjef for grunnskolen i Cappelen Damm Utdanning, Fride Bergem, i en e-post til Dagen.
– Fri blir tillagt mye makt
Fri på sin side mener lovverket er klart, og mener skolebøkene må undervise om kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Vi er fornøyd med at vi har utdanningsmyndigheter som ser verdien i kunnskap om en mangfoldig verden, og at lærebøker produseres i henhold til de til enhver tid gjeldende krav i læreplanen, sier Fri-leder Inge Alexander Gjestvang til Blikk.
– Og ikke minst at det er fagbokforfattere og redaktører i forlagene som kvalitets sikrer innholdet, slik at skolene kan gjennomføre undervisning i henhold til undervisningsplanen.
Mange motstandere mot det som gjerne kalles «kjønnsideologi» mener Fri og organisasjonens Rosa kompetanse, har for stor innflytelse i skole og barnehager. Som nevnt tidligere i saken avviser forlaget Aschehoug at de har hatt opplæringsmøter med Fri.
– Fri blir tillagt mye makt. Det er nesten som man kan kalle det konspirasjonstanker med tanke på vår mulighet til å påvirke både utdanningsmyndigheter og forlag. Fri er en interesseorganisasjon, som representerer en målgruppe som har dokumentert dårligere levekår og livskvalitet enn majoritetsbefolkningen, og det å jobbe for en bedring gjennom ulike tiltak, er noe enhver interesseorganisasjon gjør, understreker Gjestvang.
