I anledning Stemmerettsjubileet 11. juni overrekker Kim Friele sitt lhbt-arkiv til Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kim Friele kan se tilbake på 50 år som homoaktivist, og i disse årene har hun arkivert arbeidet sitt og det hun har kommet over av homohistorie. Det har blitt et omfangsrikt og innholdsrikt arkiv som forteller en viktig historie om homokampen i Norge, helt tilbake til 1950-tallet.

Nå skal arkivet få et nytt hjem, og det skal komme offentligheten til gode.
– Jeg har gitt arkivet mitt i gave til Universitetsbiblioteket i Bergen, sier Kim Friele til Blikk Nett.

Kim Friele ble leder for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) i 1966. Et verv hun hadde fram til 1971. Året etter ble hun generalsekretær, en stilling hun hadde fram til 1989. I 1992 ble organisasjonen sammenslått med flere andre foreninger og dannet Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).

Friele har gitt ut bøkene «Paragraf 213 – onde eller nødvendighet» (red., 1970), «Fra undertrykkelse til opprør» (1975), «De forsvant bare» (1985), «Fangene med rosa trekant – aldri mer?» (1995) og memoarboken «Troll skal temmes» (1990).

Da Norge i 1993 innførte partnerskapsloven, var Friele og Wenche Lowzow ett av de første parene som inngikk partnerskap. Friele fikk Fritt Ords pris i 1978, og i 2008 ble hun æresmedlem av Arbeiderpartiet.

Feller en tåre
Det var etter en henvendelse fra Tone Hellesund ved Universitetsbiblioteket i Bergen at Friele bestemte seg for å gi arkivet i gave.

Hellesund er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og i februar i år tok hun initiativet til å opprette et arkiv over norsk skeiv historie. Det norske arkivet vil være et utvidet arkiv med digital informasjon og materiale, fra magasiner og tidsskrifter til videointervjuer og oversikt over rettsmateriale.

Friele er godt fornøyd med innsatsen til Universitetsbiblioteket i Bergen.
– De har allerede fått en del midler til arbeidet, og nå starter digitaliseringen av arkivet mitt. Jeg har stor tro på at dette blir bra, og jeg vet at materialet er i gode hender, sier Friele til Blikk Nett.

Hun legger ikke skjul på at det er vemodig å gi fra seg arkivet over Norges homohistorie.
– Jeg gir jo fra meg det kjæreste jeg har, og jeg kommer nok til å føle en sorg når det formelle er gjort. Det er jeg helt sikker på.

– Så du for deg noe slikt den gangen du begynte å samle homohistorien?
– Både ja og nei. Jeg har alltid vært interessert i historie, som slektsforskning og slike ting. Så det har på en måte ligget, om ikke i genene mine, så i hvert fall i interessefeltet mitt i alle år. Alt henger sammen, og jeg har skjønt at fortid er viktig for å kunne forstå nåtid. Med det samme jeg kom inn i DNF-48 benyttet jeg meg av fars kontor og kopimulighetene der for å samle det som fantes av dokumenter, møtereferater og liknende.

Med årene ble det mye materiale i arkivet.
– Etter hvert som vi fikk homodager og skeive dager gikk jeg rundt og samlet plakater, brosjyrer, magasiner og liknende. I tillegg tok jeg vare på alt fra avisannonser og artikler som handlet om homofili. I gamle dager hadde vi noe som het Argus som samlet nyheter etter tema. Det innebar at Forbundet fikk et stort pressearkiv. Det er også med i arkivet mitt, sier Friele og legger til at hun også fikk mye arkivmateriale tilsendt.

– Folk fra hele landet har vært flinke til å sende meg nyheter, artikler og annet materiale. En god venn i Bergen sendte meg alt som sto i bergenske aviser og ikke minst nyheter fra utenlandsk presse. Så arkivet inneholder litt av hvert og noe for enhver smak, for å si det på den måten, sier Friele og forteller om alt fra styremøtereferater til korrespondanse. Materiale som er uvurderlig når norsk homohistorie skal dokumenteres.

– Det er altså styremøtereferater fra DNF-48 helt tilbake til 1952/53 og hele veien oppover, også fra min egen tid som leder fra 1966. Jeg har også samlet alt av magasiner, som notoriske Supergutt, Løvetann, Fritt Frem og Blikk selvsagt, sier Friele og forteller at hun samlet materiale fram til rundt 2006, da internett for alvor tok over, også i den norske homobevegelsen.

– Det hersens internettet forandret alt. Plutselig foregikk alt på nett og man måtte inn å laste ned og alt mulig sånt noe. Da ble det striere for min del, så da satte jeg strek for det arbeidet.

– Hvem ønsker du skal bruke arkivet når det blir tilgjengelig på nett?
– Jeg ønsker at journalister skal bruke det. Jeg håper studenter vil bruke det. Jeg ønsker også at teologistudenter skal ta arkivet i bruk slik at de kan sette kirken og homofili i et riktig historisk perspektiv. Det ligger mye viktig materiale i arkivet når det gjelder akkurat den kampen, sier Friele.

Kampen er ikke over
Like sikkert som at Skeive dager setter farge på sommeren hvert år, kommer diskusjonen om parade, skrulling og outrerte homoer. Kim Friele vet ikke om hun skal le eller gråte av det hun kaller historieløse kritikere.
– Det er bare tull! Det er bare du, jeg og vi andre som deltar som kan avgjøre om kampen er vunnet. Det er vi som lever i dette som kan avgjøre om Skeive dager, paraden og kampen fortsatt er viktig. Det er kvinner selv som sa i fra den gang kvinnekampen oppsto, og det ser vi fruktene av i dag når vi feirer stemmerettsjubileet. Det samme må gjelde for homofile, sier Friele bestemt.

11. juni er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det er ifølge Kim Friele en passende dag å overlevere arkivet til Universitetsbiblioteket i Bergen.
– Det blir en seremoni med signering av avtale på Universitetet i Bergen i kveld. Etterpå blir det festmiddag på Sjøfartsmuseet i anledning Stemmerettsjubileet, forteller Kim Friele til Blikk Nett.

– Men før seremonien på universitetet tar jeg meg en tur alene til Byparken hvor jeg skal gråte en skvett helt for meg selv mellom de syv fjell.

Les også: Historisk arkiv i Bergen