Hva driver sm-ere og fetisjister egentlig med? Hvor åpne er de om det? Og hva i all verden vil det si for dem i praksis at de ikke lenger regnes som mentalt syke? For å få vite mer om dette trommet Blikk sammen en gjeng skeive fetisjister og sm-interesserte: Aranisia, Elandria, Bjarte og Svein.
BLIKK:
Hva er sm for dere?
ELANDRIA:
Det lille spørsmålet med det gigantiske svaret …
SVEIN:
Vi kan jo ta den politisk korrekte greia først. Sm er et avtalt rollespill mellom samtykkende voksne. Man er helt avhengig av kommunikasjon, gjensidig respekt, og kanskje til og med en kjærlighet. Som i all sex og alle relasjoner mellom mennesker, trenger det ikke å være kjærlighet der. Men det må være respekt og tillit.
ARANISIA:
Det er ekstremt forskjellig fra person til person også. Det finnes ikke noe sånt som en typisk sm-er. Noen av oss stemmer FrP, noen av oss stemmer Rødt, og noen av oss stemmer SV, og vi er like forskjellige når det gjelder seksuelle preferanser.
ELANDRIA
:
Sm er et psykisk spill for meg. Det er maktkamp. Ikke sånn at man prøver å overvinne noen som ikke vil det, men man prøver å vinne tillit. Som dominant har jeg ingen kontroll dersom jeg ikke klarer å vinne tillit. Og den submissive får ingen glede av det, hvis hun ikke klarer å slappe av og stole på meg.
BJARTE:
Jeg har ikke noe forhold til sm. For meg er det fetisj som gjelder, særlig lær.
ARANISIA:
Jeg er helt motsatt. Det er veldig lite fetisj i min seksualitet, men mye sm.
SVEIN:
I SLM, som Bjarte og jeg tilhører, er det veldig stort spenn i interesser. Vi snakker ikke så mye om sm, men det er mange sm-ere i SLM. De maskuline fetisjene er det grunnleggende i SLM. Lær, gummi, uniform …
BJARTE:
Jeans, skinhead …
SVEIN:
Gjennomført maskulin look.
Spennende krydder?
BLIKK:
Hvor stor plass tar interessen for sm og fetisj i livene deres? Er det en sengeinteresse eller er det mer en livsstil?
BJARTE:
For meg er det en stor interesse. For eksempel reiser jeg ofte til Berlin, som er veldig stort på dette med fetisj, spesielt lær.
ELANDRIA:
Jeg er livsstils-sm-er. Hver gang jeg møter en person, ser jeg etter tegn. Jeg ser etter smykker, halsbånd, symboler. Hver gang jeg møter en ny person, er jeg faktisk oppmerksom på disse tingene.
ARANISIA:
Ideelt sett er det nok en livsstil for meg. Men jeg vet ikke helt. Det har litt å gjøre med hvordan jeg har det ellers, hvor stor plass sm-en får.
ELANDRIA:
Sm har vært en sentral del av livet mitt siden jeg var tretten, og det er en stor del av hvem jeg er. Det har noe å si når jeg finner meg partner, når jeg innreder huset mitt og når jeg velger karriere.
SVEIN:
Jeg har både fetisj- og sm-interesse, og det er en viktig del av meg. Like viktig som homodelen, vil jeg si. For noen er det en viktig del av identiteten, sånn som det er for meg. For andre er det et krydder i tilværelsen. Det finnes alle grader.
ARANISIA:
Noen spicer opp ting med håndjern og silkeskjerf hver tredje uke, mens andre lever i TPE, Total Power Exchange-forhold, altså en total maktoverføring til den ene parten.
SVEIN:
Å leve i såkalt TPE, eller 24/7, er jo egentlig ganske rørende. Da har man virkelig forpliktet seg til et samliv. Det er jo en drøm og en fantasi for mange å leve sånn, for meg også, men jeg tror ikke jeg ville klart å gjennomføre det.
Åpenhetens pris
BLIKK:
Hvor åpne har dere valgt å være? Er det mange som vet at dere har denne interessen, og har dere opplevd mobbing eller diskriminering?
BJARTE:
Åpen og åpen. Man går jo i lag med likesinnete. Sånn er det jo med alt. Og mobbing? Nei, egentlig ikke. Noen små kommentarer på nett, kanskje.
ARANISIA:
Jeg er veldig åpen i miljøet. Men utenfor det er det bare noen få som vet. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg ville løyet dersom jeg ble spurt, men jeg syns ikke det er noe som andre folk trenger å ha noe med.
SVEIN:
Jeg har jo valgt å være veldig åpen, og det har selvfølgelig sin pris. For eksempel overfor familie. Du mister noen tanter underveis. Jeg har tatt noen valg. Hvis jeg må velge mellom familie og ytringsfrihet, så velger jeg ytringsfriheten. Det koster litt, og jeg vil ikke umiddelbart anbefale andre å stå fram sånn som jeg har gjort. Men det er grader av åpenhet, og man kan jo stå fram til venner og kanskje en og annen kollega man stoler på.
ELANDRIA:
Jeg er veldig åpen. Foreldrene mine har oppdaget det, de liker det ikke, men de godtar det. Først fikk de vite at de aldri kom til å få en svigersønn eller en svigerdatter, med alle de tankene det medfører om barnebarn og hva andre kommer til å mene. På toppen av det kom det at jeg er sm-er. Det ble mye å takle for dem, men de godtar det som sagt. Ellers har temaet sm lett for å komme opp når jeg snakker med folk. Det påvirker så mye i livet mitt, så jeg føler jeg er nødt til å være åpen.
Skeiv i sm-miljøet
ARANISIA:
Jeg har ikke noe problem med at folk er åpne, jeg beundrer det til og med i stor grad. Men for meg, som er en veldig privat person, blir det helt unaturlig å stå fram med en preferanse som jeg vet at store deler av befolkningen ikke forstår.
BJARTE:
Jeg tror det er flere som forstår det og praktiserer det enn du tror.
ARANISIA:
Klart det. Men jeg tenker også når det gjelder jobb, der er det en del situasjoner som kunne blitt fryktelig kompliserte.
SVEIN:
Blant ledere i norske sm- og fetisjorganisasjoner er det veldig få som er helt åpne, og det er det en grunn til. Det kan for eksempel være elevene man har, kundene eller klientene man har, som gjør det umulig å være åpen. For det er fortsatt tabu å like sm og fetisj.
BLIKK:
Føler dere at dere som homofile har blitt godt mottatt i sm og fetisj-miljøet?
ELANDRIA:
Det er akkurat sånn som ellers i livet. Alle kommer ikke overens bare fordi de har en ting til felles, sm i dette tilfellet. Men til en viss grad er folk litt mer åpne i dette miljøet.
ARANISIA:
Jeg føler at jeg har blitt veldig godt mottatt. Men jeg tror kanskje det er lettere å være homofil kvinne i sm-miljøet enn homofil mann.
BJARTE:
Jeg hadde ikke noe problem med å komme inn i fetisjmiljøet. Jeg fikk meg kjæreste som hadde vært på SLM et par ganger før, så han tok meg med. Nå er jeg der nesten hver gang.
Jakten på den rette
BLIKK:
Hvordan finner man en partner med preferanser som matcher sine egne? Opplever dere det som vanskelig?
SVEIN:
Jeg har gått i lær og gummi i homomiljøet siden 70-tallet. Jeg har tatt meg den friheten som jeg mener at jeg har, til å gå sånn som jeg vil. Det er enklere å få napp når man signaliserer hva man liker. Jeg traff mannen min på et helt vanlig homosted, og vi har samme interesse.
BJARTE
: Det er vanskelig å finne noen, selv om du ikke er fetisjist eller sm-er. Det er vanskelig for alle, rett og slett.
ELANDRIA:
Det er ikke bare-bare å finne noen. Det er et lite miljø. Og det er mange som er usikre på sin egen seksualitet. Jeg er jo så ung at de som er på min alder ofte så vidt har begynt å tenke over disse tingene.
ARANISIA:
Jeg har ikke så mye erfaring på området. Jeg har hatt én kjæreste som var sm-er. Hun var også min første jentekjæreste, for øvrig.
ELANDRIA:
Som lesbisk sm-er tenker jeg at det er omtrent like stor sjanse for å finne noen på byen som på nettet. Det er som for alle andre, man må snakke med folk, møte venner av venner og bli kjent med nye mennesker.
Hvor er lesbene?
SVEIN:
Det er jo ikke helt få sm-ere som finner partnere og ektefeller i helt vanlige settinger, på jobben for eksempel. Og etter hvert går det seg til. Man jenker seg og tilpasser seg hverandre når det kommer til preferanser. Tenker du at det er vanskelig å finne noen fordi vi er så få? Gutta har jo SLM som er en kjempefin arena. Der kan det være fra 60 til 130 menn på en treffkveld, og det er fin rekruttering. Ingen forgubbing, altså.
BJARTE:
Jeg har hørt at mange unge som kvier seg for å komme fordi de har hørt at i SLM er det bare gamle mannfolk som vil daske dem på rumpa, men det stemmer absolutt ikke.
SVEIN:
Men hvordan kan lær- og sm-lesbene finne hverandre?
ARANISIA:
Det er flere klubber for sm-jenter på Gaysir, også for dem som ikke har noe med lær eller fetisj å gjøre.
BLIKK:
Er det sånn at jentene gjemmer seg litt? Er det færre av dem, eller går de bare litt stillere i gangene?
BJARTE:
Jeg tror de går litt stillere i gangene.
De andre nikker. Det har flere ganger blitt gjort forsøk på å dra i gang et møtested for sm-lesber, men det har aldri klart å blomstre noe særlig. SMia, som var ment for både homser og lesber, fungerte en stund. Men etter hvert ble det vanskelig å kombinere gutter og jenter, for eksempel når det ble arrangert «lekestue». SVEIN:
Dette i klar motsetning til for eksempel Sverige, der man har Lash, en forening for lesber med sm-interesse, som lever i beste velgående.
BLIKK
:
Det er nok mange som tenker at homofile er mer åpne, eksperimentelle og kinky enn heterofile. Tror dere det er tilfelle?
BJARTE:
Åpenlyst? Ja. I senga? Nei.
ARANISIA:
Jeg tror mange homofile har hatt opplevelsen av å komme ut av et skap før. Og da blir det neste skapet litt mindre skummelt. Det er min teori.
SVEIN:
Det tror jeg du har rett i.
BLIKK
:
Har dere noen tips til ferskinger som er nysgjerrige på sm eller fetisj og miljøet rundt? Hvordan nærmer man seg?
BJARTE:
Hopp i det!
ARANISIA:
: Meld deg inn på SMil-forumet, og send post til folk. Gjerne noe mer enn et «Hei». Og hvis du ser at det arrangeres en fest du kunne tenke deg å gå på, så spør noen av de som skal gå om de kunne tenke seg å gå sammen med deg, eventuelt møte deg først.
BJARTE:
Det verste som kan skje, er at du får en ny opplevelse å ta med deg videre.
ELANDRIA:
SMil-forumet er veldig greit. Les først. Les debatter, les artikler. Da får du raskt inn litt om hvordan ting fungerer, litt om sikkerhet og kodeord for eksempel. Sm er ekstremsport. Det er kjempemorsomt, det er ingenting galt med det, men det kan være farlig. Det betyr ikke at du ikke kan eksperimentere, men du må vite litt om hva du driver med.
Friskmeldte fetisjister
BLIKK
:
Fra og med 1. februar ble ikke sadomasochister, transvestitter og fetisjister regnet som syke lenger. Hva tror dere fjerningen av diagnosen vil bety i praksis?
SVEIN:
Jeg har jobbet med dette i mange år , og halvparten av arbeidet har vært synliggjøring, altså holdningsarbeid. Nå er diagnosene fjernet, og vi må stake ut kursen videre. Vi skal for eksempel jobbe med lærebøker og fjerne feil i leksikon. Sørge for at det ikke brukes uttrykk som «en sykelig tilbøyelighet» når det snakkes om fetisj og sm. Vi vil gjøre det lettere å være åpne for dem som vil det.
ELANDRIA:
Jeg tror ikke det er sånn at vi vil få en flom av nye folk inn i SMil. Men jeg tror mange vil få det lettere med seg selv. For eksempel vil det bli lettere å gå til en psykolog eller en lege og snakke om de andre problemene man måtte ha, uten at man skal kvie seg for å komme inn på seksualiteten sin.
BJARTE:
Det er veldig bra at sm og fetisj ikke er en sykdom lenger. Men om mannen i gata har sett på deg som syk før, så gjør han det fortsatt.
ARANISIA:
Jeg tror det er veldig skummelt å lene seg tilbake å si at vi er ferdige nå. Jeg er glad du har den holdningen, Svein, at vi må jobbe videre. For jobben har jo bare så vidt begynt.
SVEIN:
Dette er et pionérprosjekt. Vi må ha litt revolusjonær tålmodighet, men vi skal få dette gjennom på verdensbasis. Når du er ung og finner ut at du tenner på sm eller fetisj, så skal du slippe å lese i en lærebok at dette er en sykelig tilstand. Det er mange som har opplevd det, som blir veldig fortvilet og tror at det er noe galt med dem. De skal slippe å ha dette første møtet med sin egen seksualitet.
