Frisøren som skjønner

Tida synes å ha stått stille i hovedstadens eldste strøk; gatene under Ekebergåsen. Men ikke inne hos Hendrix Hair Gamlebyen. Her er det skeive høylytt og synlig.

– Jeg har mange skeive folk her, jeg er jo skeiv selv, sier Lina Nilsson, daglig leder i salongen.

– Men min kollega som er veldig spirituell av seg, har kunder i den spirituelle leia. Og du, du har jo mange crazy folk som ligner deg, sier Line ertende til Elisabeth Enger, eieren av salongen.

Så ler de begge to.

– Dette er en funky og morsom salong. De heterofile kundene våre setter også veldig pris på den inkluderende og koselige atmosfæren her, sier Elisabeth.

Blå hockeysveis

Byens lesbiske og kjønnsflytere valfarter til den nedtagga gården i Oslogate, først og fremst på grunn av Lina. Hun kom fra Kalmar i Sverige i 2010. I Oslo fikk hun seg jobb i klesbutikk og stortrivdes, men en kollega mente at Lina engasjerte seg litt vel mye i kundene.

– Men jeg elsker mennesker! Så da tok jeg utdannelse og ble frisør. Jeg jobbet først hos Adam og Eva, men hadde kikket litt på denne salongen, og en dag syklet jeg hit. Så da sa jeg opp og begynte her i 2021, forteller Lina som siden har postet alle sine klipp og stylinger på jobbinstaen.

I stolen hennes denne formiddagen sitter Chris som har fått farget håret blått rundt kantene, og frisyren er en typisk mullet; kort ved ørene og langt i nakken. De som husker 1990-tallet, ville kalt den for hockeysveis.

Chris har kommet til salongen etter å ha sett Linas jobbkonto på Instagram, og har også en venn som har klippet seg her. I frisørstolen ved siden av Chris, tar en ny kunde plass. Chris og Iris har aldri møttes før, men har tilfeldigvis valgt samme hårfarge. Snart deler de også hårhistorier med hverandre.

Folk kjønner deg

Chris: Jeg hadde langt hår til 10 klasse. Første korte klipp fikk meg til å se ut som Willy Wonka. Da jeg studerte kristendom, lot jeg håret gro halvlangt. Jeg og en kompis ville se ut som Jesus. Nå liker jeg at folk kan se meg og tenke: det der er en skeiv person.

Iris: For det meste er jeg veldig feminin. Men jeg har undercut. Noen ganger setter jeg opp håret og tar på meg en bomberjacket. Da blir jeg mye mer butch.

Blikk: Hvor viktig er frisyren for skeiv identitet?

Chris: Jeg kommer fra en kristen bakgrunn der det var ubehagelig å skille seg ut. Å klippe seg kort, var euforisk.

Blikk: På tross av Willy Wonka-looken?

Chris: Ja. Det var deilig å få se mer ut som sin egen person. For meg er hår veldig viktig. Når du går rundt i verden, vil folk kjønne deg - med mindre du ser ut som noe som gjør dem forvirra. Synet er jo hovedsansen vår, om man har den intakt. Det er viktig for meg å se ut som den jeg er, verken mann eller kvinne.

En klassisk butch

Blikk: Ser du på andres frisyre for å finne sine folk?

Chris: Da jeg flytta til Oslo, peila jeg meg inn på de som hadde litt annerledes sveis. På studiet mitt hadde alle lyst, eller brunt langt hår. Jeg så etter noen med farga hår, eller en kul klipp.

Blikk: Så skeivt hår er kult hår?

Chris: Det er jo ikke slik at alle med undercut, eller farga hår er skeive. Men spesielle frisyrer sier litt om hvem du kan nærme deg, altså når du ikke har så mange andre spor å gå etter. Man kan jo se på stil og klær, eller regnbueeffekter så klart. Men håret er der alltid, også når man er nøytralt kledd.

Det stilbevisste kulturmennesket Brita Møystad Engseth har også time hos Lina i dag. Hun er tidlig ute til avtalen.

Blikk: Som en klassisk butch, hva er din erfaring med frisører?

Brita: Ikke bra. Jeg husker jeg stupte inn på en barbersalong en gang og spurte om de kunne klippe meg. Det kunne de ikke. «But I am a lesbian», sa jeg. «I want the same hair as him». «No», sa de. Når jeg siden har sagt til andre frisører at jeg vil ha det kort over ørene, og at de gjerne kan bruke maskin, så har de blitt helt «Vil du jeg skal bruke maskin!?».

Kort er kult

Blikk: Finnes det moter innen lesbefrisyrer?

Brita: På 1990-tallet så vi alle ut som k.d. lang.

Blikk: Eller som fotballspillere på kvinnelandslaget?

Brita: Nettopp.

Blikk: Men din egen frisyre gir mer assosiasjoner til lesbiske i 1920- og 30-tallets Paris og Berlin?

Brita: Jeg tror håret mitt kom ut lenge før meg. Det er egentlig kort fordi jeg får panikk når jeg kjenner at det kommer ned på ørene. Men selvsagt er det kort fordi det er kult.

Blikk: For noen tiår siden hadde vi punkere med hanekam, feminister med bolleklipp, skinna anarkister og ungdom med stresskoffert og crew cut. Lesbene så ut som de skulle starte videosjappe, eller væpna revolusjon. Hva skjedde?

Brita: Madonna! Men vi hadde også seilerstilen, da. Den var jo stor. Og lesbian chick.

Etter terroren

Blikk: Etter terrorangrepet i fjor sommer, ble trusselen mot skeive liv igjen akutt tydelig. Er det blitt viktigere nå å signalisere skeivheten synlig ?

Iris: Ja, jeg tok et aktivt valg etter det som skjedde i fjor sommer. Jeg tenkte at jeg ikke skal la dette gjøre meg taus. Jeg farger håret nå, for å omfavne en ytre, skeiv identitet.

Blikk: Er vi blitt forbanna igjen?

Brita: Ja. Eller, mange er blitt veldig redde også. Terroren var jo sjokkartet for min generasjon som har vært ganske fri. Å oppleve at vi nå snakker om kjønn og kjønnsroller igjen, er også absurd. Identiteten din er plutselig noe folk får lov til å stille spørsmål ved. Vilt fremmede kan skrive i avisen om deg, som om du er en teori, som om de tror du bare har «funnet opp» deg selv. Da blir ytre markører ekstremt viktig.

Skeiv som et juletre

Brita: Jeg har aldri følt meg så trygg hos en frisør noen gang. Vi behøver ikke forklare Lina noe. Folk vet at de ikke trenger å skamme seg her. Frisør er jo ikke noen spøk når man er lesbisk. Selv om man har kort hår, vil man jo ha en frisyre. Og Lina er jo, i tillegg til å være «skeiv som et juletre», en uvanlig dyktig frisør. Hun ser på deg og foreslår ting for deg, og jeg lar henne få lov til å gjøre det.

Chris: Jeg klippet meg selv veldig lenge. Jeg har aldri vært komfortabel med en frisør. Det var alltid sånn: «Vil du ha denne veldig feminine klippen her», eller jeg måtte dra til en herrefrisør og få en helt standard, kort frisyre. Jeg vil ikke se superfeminin, eller -maskulin ut. Å endelig finne en frisør som skjønner greia, som skjønner at jeg vil ha noe som ser litt skeivt ut …

Blikk: Men hvem klipper deg da, Lina?

Lina: Kjæresten min spurte om hun kunne klippe meg i går, og så fikk hun lov. Men bare som ett engangstilfelle.

Brita: Ja, men det ble ekstraordinært pent, da.