Laiv og liv og død

som de siste årene har utviklet seg til å bli svært lite heteronormativt. – Vi åpnet blant annet for at alle deltakerne kunne spille hvilket kjønn de ville. På den første oppsettingen var det to transpersoner som spilte. I ettertid har flere kommet ut som trans, delvis på grunn av denne laiven. Det blir jeg veldig glad for å høre. Jeg tror det er fordi laiv gir trygge rammer rundt det å spille på kjønnsuttrykk man kanskje ikke tør å vise seg som i hverdagen. Så kan man utforske dem før man går hele skrittet ut.Hanne Grasmo har drevet med laiv som hobby i en årrekke, og sammen med kameraten Tor Kjetil Edland lagde hun laiven «Just a Little Lovin’» i 2011. Temaet var hiv- og aidsepidemien i New York tidlig på 1980-tallet. I sommer settes den opp for sjuende gang, denne gangen i Finland. Grasmo utelukker ikke at det kan bli flere. Laiven er populær, og hver oppsetting har hatt mange påmeldte og lange ventelister med folk som ønsker seg roller.

Da hun og Edland satte opp laiven i USA, fikk de en «shitstorm» av en annen verden, og de turte ikke å promotere den åpent.

– Vi fikk tilbakemeldinger fra folk som mente at vi ikke kunne spille på aids på denne måten, og at vi gjorde sykdommen og døden kun til underholdning. Men vi hadde snakket med flere som var aidssyke, og vi var veldig opptatt av å gjøre det ordentlig, forteller Grasmo.

Hun blir alltid forundret over folks sterke reaksjoner på at hun har laget en laiv «om en så fæl sykdom».