– Frivillighet er en verdi

Publisert

På LLHs landsmøte i begynnelsen av april skal ny leder velges. Kandidatene til vervet som LLH-leder er Ingvild Endestad, Jon Martin Larsen og Inger Kristin Haugsevje. LLHs landsmøte finner sted 1.-3. april på Gardermoen, Oslo. Landsmøtet vedtar organisasjonens prinsipprogram og arbeidsprogram, samt velger ledelsen for de kommende to år. Blikk presenterer de tre kandidatene til ledervervet.

Navn:

Inger Kristin Haugsevje

Alder:

36

Kommer fra:

Bø i Telemark

Bakgrunn:

Master i ledelse fra BI, seks år i LLHs sentralstyre, og driver vintagebutikken Ny York på Grünerløkka.

Hvor lenge har du vært LLH-medlem?

Jeg meldte meg inn et halvår etter at jeg ble valgt inn i sentralstyret i 2009, og hvor jeg satt til 2015. Jeg hadde aldri vært medlem av en politisk organisasjon før det. Jeg er vant til å jobbe mer med flat struktur, så det å jobbe i en organisasjon som LLH var fremmed for meg den gang.

Hvorfor vil du være LLH-leder?

Jeg har lyst å være et alternativ til den delen av LLH som jeg oppfatter som hoveddelen av organisasjonen. Den delen som er veldig politisk og som gir et inntrykk av at terskelen er høy for å kunne engasjere seg. Jeg stiller til valg fordi jeg vil vise at det går an å drive LLH mer aktivistisk. Det er viktig å ha gode politiske standpunkter, prinsipprogrammer og politisk aktivitet, men man må også klare å plukke opp folk på veien. Slik trenden er nå, så er det få lokallag som klarer å holde aktiviteten oppe og det er få som får det til.

Skal LLH drive aktivisme eller lobbyvirksomhet?

Ja takk, begge deler. Men lobbyvirksomhet trenger ikke nødvendigvis innebære at LLH-lederen er mest mulig synlig på TV og i media. Man kan gjøre mye ved å bygge opp ressurspersoner i egen organisasjon. LLH kan jobbe mye mer på lag med hverandre innad. En type aktivisme jeg ønsker mer av i LLH er spontanaksjoner, som da jeg og noen andre under OL i Sotsji arrangerte Facebook-kampanjen «Vi som synes menneskerettighetsbrudd er verre enn reklameavbrudd». Den gang hadde vi ikke tid til å trekke ideen gjennom hele LLH-apparatet – vi bare gjorde det, og vi fikk 7000 likeklikk på under to uker. Den typen engasjement mener jeg det må være rom for i LLH. Det politiske språket i LLH er toneangivende for hvordan folk oppfatter organisasjonen og terskelen for å tråkke feil er lav. Jeg vil skape en trygghet som gjør at folk tør å engasjere seg.

Hvordan kan LLH engasjere medlemmer og frivillige?

Jeg ønsker meg et aktivitetsfond, som folk og medlemmer kan donere penger til. Det kan brukes til sosiale aktiviteter og til undergrupper. Det er heller ikke sikkert at det må være fylkeslag over alt. Kanskje det bare finnes sosiale grupper og aktivitetsgrupper – fordi det er der behovet ligger. Jeg ønsker meg lokale møteplasser for eldre skeive, samtalegrupper for kjønnskreative familier og andre tilbud. LLH må lytte til hva folk ønsker seg og gi dem ressurser til å stable det på beina.

Hvordan skal LLH få flere medlemmer?

LLH må snakke mer med folk og være mer synlig på grasrota, ikke bare snakke i fine formuleringer på radio og TV. Kanskje vi bruker for mye energi på den type offentlighet lobbyvirksomhet og altfor lite tid på relasjoner i organisasjonen. Jeg har tro på gode og trygge relasjoner mellom enkeltmennesker. Får vi til det, så vil organisasjonen vokse av seg selv.

Gjenspeiler LLH det flerkulturelle samfunnet?

Nei. Man er veldig glad i å bruke ordet «inkludere» og «nå skal vi inkludere de». Det er en type retorikk jeg er lite glad i. Vi må se på hva det er vi gjør som virker ekskluderende. Det er ikke bevisst ekskludering, men vi må likevel gå i oss selv og se på hvilke strukturer vi har som virker ekskluderende. Vi har en vei å gå der, og det handler om å ta disse barrierene på alvor

Hvorfor skal man være LLH-medlem?

Det kan man spørre seg om. Om man ønsker et verv i LLH, så må man være medlem. Jeg håper man er medlem fordi det gir en noe. I tillegg skal man være medlem for å vise solidaritet med alle mennesker i verden som sliter under dårlige lovverk og dårlige holdninger. Her hjemme er mye av lovverket på plass, så i solidaritet med historien og resten av verden skal man være LLH-medlem. Hva mener du er det største homohistoriske øyeblikket i Norges skeive historie?Jeg har fått frysninger veldig mange ganger. Jeg syntes det var veldig flott da vi fikk en diskrimineringslov som gjelder også utenfor arbeidslivet. Det var spesielt viktig fordi jeg husker jeg snakket med mange som trodde vi hadde det vernet fra før. Og når USA anerkjente likekjønnede ekteskap også et stort øyeblikk. Når USA anerkjenner ekteskapet, da har det skjedd noe i verden, husker jeg at jeg tenkte.

Hva er din styrke i en lederposisjon?

Jeg tror ikke mange har sett på meg som en sterk lederkandidat, fordi jeg er ikke den som roper høyest i enhver sammenheng. Som jeg pleide å si da jeg var i transpolitisk utvalg: jeg er her med veldig store ører og ganske liten munn. Det mener jeg er en viktig egenskap hos en leder. Jeg elsker å si ifra, men jeg prøver å la andre få snakket også, prøver å la svakere stemmer slippe til før jeg sier noe. Ofte klarer gruppen eller møtet selv å finne løsningen som jeg allerede sitter med oppi hodet mitt og egentlig klør etter å ta fram, men det er så viktig at folk får lov å ta den runden med diskusjon først. Det er så mye læring og empowerment i det å få finne løsningen selv, ikke bli presentert for den av noen andre høyere oppe i systemet. Å servere en løsning til noen, i stedet for å heller hjelpe dem til å finne dem selv, kan totalt ta lufta og engasjementet ut av folk – jeg tror LLH har hatt altfor mange ledere på rad som ikke har pedagogikken i orden og at det er litt av grunnen til dalende engasjement for andre ting enn politikk. LLHs landsmøte finner sted 1.-3. april på Gardermoen, Oslo.

Powered by Labrador CMS