SO åpnet dørene våren 2009 for å fylle et savn om noe bedre, noe annerledes og noe for jenter som liker jenter. Fem år senere er det tid for å oppsummere, og ikke minst feste. Allerede åpningskvelden for fem år siden var kjellerlokalet fylt til randen og siden har det gått slag i slag i Arbeidergata 2. Blikk Nett tok turen til SO for å møte Vichy Ericsson og Fride Christel Moksnes, duoen bak Skandinavias beste og eneste lesbeklubb. Blikk Nett trår varsomt mellom lakkbokser, maskeringstape og arbeidslys og finner omsider Vichy og Fride i full vigør. Det haster å få ferdig oppussingen til jubileumsfeiringen i helgen. Men først et tilbakeblikk på tiden som har gått siden åpningen i 2009.
Blikk Nett: Hva husker dere best fra åpningsåret?
Vichy: Jeg husker nesten ingenting fra det året.Fride: Jeg husker det var et slitsomt år.Vichy: Det første året handlet om å finne sin plass. Nå er vi et etablert tilbud i det lesbiske miljøet i Oslo. Da vi åpnet merket vi på gjestene at de ikke slappet helt av. Men nå er det «hjemme» for mange av lesbene og det har blitt et miljø. Sammen med lesbene har vi klart å bygge en plass som er vår, og det var på tide. Det er en kjent sak at homser tar mye plass.Fride: No offense! Men det er helt sant at homsene tar stor plass, så lesbene trenger et sted som er deres.Vichy: Menn har jo adgang til SO også, så lenge de vet at de er her på lesbenes premisser. Det funker veldig bra.Fride: Vi har en fast gjeng med homser som går på SO og de kommer fordi de trives her. Mens andre homser bruker SO som en mellomstasjon før de går videre ut på byen.
Blikk Nett: Var det gitt at SO skulle bli den suksessen dere i dag?
Fride: Nei, og vi var veldig nervøse før vi åpnet. Målet vårt var å gjøre noe annerledes enn Potta. Vi ville skape et utested som kan konkurrere med hvilket som helst utested. SO skulle ikke være et lesbisk grendehus. Vi satset på å tilby noe friskt, feminint og et sted du kan ha med moren din om du vil.Vichy: Hos oss skal alle være velkommen, uansett stil og miljøtilhørighet. Man kommer jo ikke ut av skapet som ferdig lesbisk. Derfor er det viktig å ta i mot folk slik de er.Fride: I begynnelsen gikk jeg mye i kjoler og dollet meg opp for å vise at det finnes noe annet enn den stereotype lesba med buksa på knærne og tobakken i brystlomma. Det har skjedd en utvikling med SO – nå pynter mange seg før de går på byen. Det var mindre av det før.
Blikk Nett: SO vant prisen for beste utested under GayGalla i 2011 og 2012. Betyr det at dere ikke trenger å heve ambisjonsnivået nå?
Fride: Tvert i mot. Det er nettopp derfor vi står her og maler og pusser opp i flere dager.Vichy: Med sånne priser følger det også et press. Et press om å holde standarden oppe. Priser skal inspirere, ikke føre til at man slapper av.
Blikk Nett: Sammenlignet med resten av Skandinavia: hvor bra er lesbeutelivet i Oslo?
Vichy: Skal jeg forsøke å være objektiv nå? Nei helt ærlig så er det takket være SO at Oslo har et så bra lesbisk uteliv nå. Det finnes konsepter og klubbkvelder i andre byer, men ikke noe som kan sammenlignes med SO.Fride: Jeg bor i Stockholm og der finnes det lite tilbud til lesbiske.Vichy: Selv i Göteborg finnes det ikke en lesbisk klubb. Jeg var i Sydney for en tid tilbake og deltok på Mardi Gras. Selv der eksisterer det ikke en eneste lesbisk klubb. Det er helt merkelig. De unge lesbene som vokser opp i Oslo nå er vant til at SO eksisterer og kan nok ikke se for seg at de ikke skal ha et eget utested. Men det er en virkelighet som ikke finnes i andre store byer i Skandinavia og Europa.
Blikk Nett: Hva med filialer i Bergen, Trondheim og Stavanger?
Vichy: Det hadde jo vært en ønskedrøm som gikk i oppfyllelse.Fride: Vi tenker hele tiden framover og kommer opp med nye ideer. Etter fem år med SO i Oslo er vi jo langt på nær ferdige. Men SO-filialer i Bergen, Stavanger og Trondheim kommer ikke til å åpne med det første.
Hva har vært det absolutte høydepunktet de siste 5 årene?
Vichy: Det må være da vi vant pris på GayGalla i 2011. Skeive dager og EuroPride husker man også, spesielt når bartenderen ringer en halvtime før åpning og sier at det er kø utenfor. Men det er ikke bare priser, galla og glitter som er høydepunkt. Jeg husker også de stille kveldene da det har kommet en ny lesbe inn døra, en som ikke kjenner noen og som aldri har vært på SO før. Og så ser vi at de andre gjestene inviterer henne til sitt bord og etter hvert blir hun et kjent ansikt i miljøet. Det er et vel så viktig høydepunkt.Fride: Høydepunktet for min del er åpningskvelden. Det var så mye nerver knyttet til åpningen av SO, så når det kom så mye folk var det veldig, veldig gøy. Et annet høydepunkt var når vi booket Triana som dj. Det var så vanskelig å få booket henne og vi jobbet lenge for å få det i boks. Men så kom nervene mine. Tenk hvis ingen kom? Da hadde det vært kroken på døra for min del. Men det ble fullt hus og folk elsket det. Jeg er også enig i det Vichy beskriver om nye lesber som kommer inn i miljøet. SO har hatt noen som vi tar under vingene våre. Unge lesber som vil være en del av SO og vi gir dem sjansen til å være dj og liknende. Det er så flott å se hvordan de vokser på det.
Blikk Nett: Finnes SO i Arbeidergata 2 om 5 år?
Vichy: Ja, det tror jeg så absolutt.Fride: Hvis dette gamle huset fortsatt står, så er vi her.
SO 5 år, lørdag 13. september
Som alltid feirer SO med glitter og stas, kake og drinker. Musikk blir det også. Girls From Last Night består av ikke mindre enn 7 jenter som sammen serverer tung bass, skarpe rim og fjærlett stemning som gir deg dype knekk i knærne. Kl 21, gratis, aldersgrense 24 år.Arbeidergata 2
