Fullt diskrimineringsvern

I kveld vedtar Stortinget lov mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.   Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt) får en egen lov som skal beskytte mot forskjellsbehandling. Regjeringen ønsker at lovendringen skal verne mot både diskriminering og mobbing. – Med denne loven får vi også på plass et vern for både kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, i tillegg til at homofile, lesbiske og bifile får et fullstendig vern på alle samfunnsområder, sier komiteens leder og saksordfører Gunn Karin Gjul til Blikk Nett. Gjul er leder i Familie- og kulturkomiteen og den som innstiller diskrimineringslovgivningen i Stortinget i løpet av kvelden.– Jeg tror det er mange i Norge som tror at vi allerede har dette vernet på plass, men det har vi faktisk ikke. Derfor er det ikke bare en gledens dag i dag - det er også på tide at vi får dette på plass. Loven vil bli mest mulig lik de andre særlovene som omhandler diskriminering. Håper er at loven vil virke preventivt og at den skal være med på å endre holdninger slik at alle, både arbeidsgivere, rektorer, idrettsledere og andre, tar mer tak i disse problemene. Gunn Karin Gjul roser lhbt-organisasjonenes innspill i arbeidet med å utforme diskrimineringslovgivningen.– Det har vært alfa og omega, og når man leser innstillingen vil man fort kjenne igjen formuleringer som kommer direkte fra organisasjonene - og det henvises til organisasjoner som LLH og Skeiv Ungdom i merknader i innstillingen, sier Gjul til Blikk Nett. Loven vil, etter behandling i Storinget i løpet av kvelden, tre i kraft 1. januar 2014.

Et solid kompromiss

LLH-leder Bård Nylund og påtroppende Skeiv Ungdom-leder Line Halvorsrud var blant de inviterte til Gunn Karin Gjuls kontor i dag for å markere dagen.– Det er kjempeviktig med en ny diskrimineringslov for lhbt-personer og med en lov som kommer til å gjelde på alle samfunnsområder. Men det er også viktig at den kommer til å omfatte langt flere grupper enn de som har vern i dag, sier Bård Nylund til Blikk Nett. Nylund mener loven gir et tydelig signal til samfunnet i sin helhet om at diskriminering på bakgrunn av kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering er noe man slår ned på. Det er ingen hemmelighet at LLH tidligere har vært skuffet over at det ikke foreslås en helhetlig diskrimineringslov der lhbt-personer er inkludert. – Det stemmer. Men jeg vil si at denne innstillingen er et solid kompromiss, til tross for at LLH har ønsket en helhetlig diskrimineringslov. I og med at vi ikke fikk det som vi ville har vi benyttet oss av det handlingsrommet vi fikk. Det betyr at vi har presset på for å få denne loven så god som mulig. Det som er viktig i denne loven er at den også peker på seksuelle uttrykk, som fetisjisme og BDSM, som er viktig fordi det kan være utgangspunkt for diskriminering, sier Nylund til Blikk Nett. LLH har jobbet tett på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i utarbeidelsen av lovteksten.– Det har vært viktig å sørge for at lovteksten er tydelig på en del definisjoner som er vesentlige i vårt miljø. Det har også vært hensiktsmessig å legge seg tett opptil Europarådets definisjoner på blant annet transpersoner og mennesker med kjønnsidentitetstematikk. LLH opplever at departementet er fornøyd med vår innstats på det området. For LLH er det spesielt viktig at loven inneholder en aktivitets- og rapporteringsplikt.– Det innebærer at arbeidsgivere og virksomheter er nødt til å ligge i forkant for å hindre at diskriminering foregår - og at de ikke bare skal ta affære når diskriminering har forekommet. På samme tid er det viktig å innformere vårt eget miljø om denne loven. At den finnes og at den må brukes. Loven er et verktøy i kampen mot strukturell diskriminering, avslutter Bård Nylund.

Anerkjenner transpersoner

For Skeiv Ungdom er det viktig at trans får en sentral plass i den nye diskrimineringsloven.– Vi er veldig fornøyd med perspektivet på kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det gir et tydelig signal fra lovgiver til storsamfunnet om at det ikke er greit å diskriminere eller å forskjellsbehandle på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sier påtroppende leder i Skeiv Ungdom Line Halvorsrud. Halvorsrud er fornøyd med at loven tilbyr et helhetlig diskrimineringsvern. Men det har en ekstra betydning at trans er inkludert i helheten.– Transbefolkningen har aldri blitt sett og anerkjent på en slik måte tidligere. Det setter vi pris på, sier Halvorsrud til Blikk Nett. Skeiv Ungdom er stadig i kontakt med transpersoner som opplever å bli diskriminert i arbeidslivet.– Vi hører stadig historier om diskriminering. Unge transpersoner i arbeidslivet er en utfordring - noe som kom tydelig fram i rapporten «Alskens folk» tidligere i år, avslutter Line Halvorsrud.

Historisk dag

Stortingsrepresentant og leder av Arbeiderpartiets Homonettverk, Håkon Haugli, mener det er en historisk dag når Stortinget vedtar den nye diskrimineringsloven.– Det er én av mange historiske dager. Dette er en lov som betyr noe for folk, på lik linje med ekteskapsloven, avkriminaliseringen og så videre, sier Håkon Haugli til Blikk Nett. Haugli er, som Skeiv Ungdom, spesielt glad for at transpersoner har en sentral plass i loven.– Det er veldig viktig at kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og transpersoner er spesifikt nevnt i loven. I tillegg er det andre grupper, som fetisjister og BDSM-ere, som også er nevnt. Det er også viktig. Verden forandrer seg og lovverket må følge etter. Haugli legger vekt på at det er snakk om en helhetlig lov som gjelder alle samfunnsområder.– Som saksordfører Gunn Karin Gjul også har sagt, er det nok mange som tror at dette vernet allerede er på plass. Det var det altså ikke. Det handler ikke om uvilje, men om å se nye grupper i samfunnet samt se behovet for et bredere diskrimineringsvern, sier Håkon Haugli og legger til at behovet for en slik lov er innlysende. – Se bare på LOs arbeidslivsundersøkelse som ble gjennomført for noen år siden. Der viste det seg at 40 prosent ikke er åpne på arbeidsplassen. Det sier noe om at vi ikke er i mål og at folk ikke føler seg trygg. Det kan være på grunn av frykt for diskriminering, men også andre grunner. Diskrimineringsvernet må uansett være tilstede for at folk skal tørre å være åpne på arbeidsplassen.