Kirkevalget

– Viktig at skeive bruker sin stemme

– Åpen folkekirke utfordres i år av to lister som stiller til valg for å gjøre kirkerommet trangere og mindre inkluderende, sier Gard Sandaker-Nielsen, og henstiller skeive til å bruke sin stemme i årets kirkevalg.

– Det er en styrke for oss at vi er en stor allianse som jobber for at kirken skal være inkluderende og åpen for alle. Alle kan både bli medlem og stemme på oss, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen.
Publisert

Mandag 11. september avgjøres det ikke bare hvilke politiske partier som skal regjere i fylkesting og kommunestyrer, men også hvem som skal lede Den norske kirke etter kommende valg.

– Åpen folkekirke har siden vi stilte til valg i 2015 hatt gjennomslag for viktige lhbt+saker, men det betyr ikke at vi nå kan senke skuldrene. I år stiller to lister, Bønnelista og Frimodig kirke, til valg, og begge er tydelige på at de kjemper mot skeives rettigheter i kirken, sier leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen til Blikk.

Han påpeker at lhbt+befolkningen er under press og angrep.

– I samfunnsdebatten omtales vi som ideologi, regnbueflagget politiseres, og vi har vært utsatt for terror både her hjemme og i andre land. I kirkedebatten møter vi akkurat de samme holdningene og retorikken. Tydelige stemmer anerkjenner oss ikke og hevder at vi ikke hører hjemme i kirken.

Økt motstand

Ifølge Sandaker-Nielsen har motstanden mot skeives rettigheter endret seg. Han sier at det nå er tydelig organisert motstand mot skeive i kirken. Han trekker paralleller til motstanden mot kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen og helsevesenet.

– Både Bønnelista og Frimodig kirke som jobber for en konservativ dreining innenfor kirken, er imot likekjønnet ekteskap og anerkjenner ikke trans- og ikke-binære personer.

Da Åpen folkekirke etablerte seg i 2014 var det en direkte reaksjon på at Kirkemøtet det samme året ikke klarte å fatte et vedtak om kirkelig vigsel for likekjønnet ekteskap.

– Da var vi mange som bestemte oss for at nå måtte det være slutt på kirkens diskriminering av skeive, forteller Sandaker- Nielsen.

Han forteller at Åpen folkekirke har tillitsvalgte fra alle politiske partier og er et åpent og bredt kirkeparti for alle, uavhengig av hvem du er, hvem du elsker eller hva slags bakgrunn du har.

– Det er en styrke for oss at vi er en stor allianse som jobber for at kirken skal være inkluderende og åpen for alle. Alle kan både bli medlem og stemme på oss.

Stor oppslutning

Det har det vært stor oppslutning om Åpen folkekirke. Da de stilte til valg i 2015 fikk det over 60 prosent oppslutning på landsbasis og hele 76 prosent i Oslo. I 2019 fikk Åpen folkekirke rett over halvparten av stemmene på landsbasis.

De viktigste skeive sakene de har fått gjennomslag for er at også likekjønnede par kunne gifte seg i den kirken sin i 2017. I år ble det vedtatt at kirken som arbeidsplass, ikke kan diskriminere på grunnlag av at en gift med en av samme kjønn.

– I tillegg har vi etablert lhbt+utvalg som blant annet har vært pådriver for en arbeidsmiljøundersøkelse og kompetanseheving innen kjønn og seksualitet – et slags kirkelig svar på FRIs Rosa-kompetanse, forteller Sandaker-Nielsen.

Når det gjelder de nye listene sier han at det er bra at de er så velorganiserte.

– Jeg er glad for at de er så organiserte for da ser vi hvem de er og hva vi må jobbe imot. Det er mange som støtter dem og det er ikke utenkelig at de får gjennomslag for å gjøre kirkerommet trangere og gjøre det vanskeligere å være ansatt med lhbt+identitet. Derfor er det så viktig at folk gir sin stemme til Åpen folkekirke, understreker han.

Kort om Kirkevalget:

Det er to valg: Ett valg til menighetsråd og ett til bispedømmeråd/Kirkemøtet. Åpen folkekirke stiller lister i valget til bispedømmeråd/Kirkemøtet.

Fram til onsdag 6. september kl 1500 kan en stemme direkte på www.kirkevalget.no. På valgdagen 11. september er det mulig å stemme fysisk i et valglokale i tilknytning til kommunevalget. I kirkevalget har man stemmerett fra det året man fyller 15 år.

 

Powered by Labrador CMS