Musikk

«Må jeg alltid bære min egen kropp?»

Motstand og håp er nerven i musikken Gaspard serverer. Se musikkvideoen «Må jeg alltid bære min egen kropp».

Publisert

Gaspard er et band fra Oslos undergrunnsscene som spiller indie rock/støypop. De begynte å spille sammen som tenåringer på Blitz, og i 2014 slapp bandet EP-en «Lillesøster», med tekster om motstand og håp. Etter å ha holdt sammen som vennegjeng og drevet med musikk i andre konstellasjoner, fant Gaspard sammen igjen i slutten av 2021.

I mars i fjor slapp bandet singelen «Ikke ring», som viser et mer modent og mangefasettert uttrykk – samtidig som de beholder sin karakteristiske nerve og energi.

I mars slapp de låta og ,musikkvideoen «Må jeg alltid bære min egen kropp», den første av to singler denne våren som utforsker sårbarhet og eksistens utenfor normen. Sounden er gitardreven, lo-fi og 90-tallsinspirert, preget av vokalharmonier og et energisk lydbilde.

Musikken drar deg tilbake til en sein sommerkveld hvor det ikke var plass til noe annet enn den intense følelsen av pumpende hjerter, svette og dine beste venner.

I «Må jeg alltid bære min egen kropp» beveger Gaspard seg ut i nye landskap. Utgangspunktet var avgjørelsen om å skrive om noe sårbart.

«Første gang vi testet å spille låta offentlig var på Pride 25. juni i fjor. Jeg husker jeg skalv i stemmen da jeg skulle introdusere den, fordi det var noe vi hadde jobbet med på et såpass dypt plan» forteller gitarist og tekstforfatter Eia.

Powered by Labrador CMS