På plakaten på årets Skeive Filmer står dokumentaren «Finding Vivian Maier». En film om en mystisk barnepike og over 100 000 fotografier. Eiendomsmegleren John Maloof var i 2007 på en auksjon for å finne gamle bilder av Chicago i forbindelse med et bokprosjekt. Han kom hjem med en anonym kasse med tusenvis av negativer med gatebilder fra 1950- og 1960-tallets Chicago og New York. Da han ett år senere begynte å skanne negativene ble han fort grepet av fotografens unike observasjoner og etter å ha funnet frem til de andre personene som kjøpte esker fra samme bo, satt han snart på en enorm samling negativer, ufremkalte filmruller, 8mm-filmer og personlige papirer fra den mystiske fotografen Vivian Maier. Ettersom han ikke hadde noen forutsetninger for å bedømme bildene profesjonelt la han en del av dem ut på nett for å se hva slags respons de ville få. Responsen var overveldende, og historien om den ukjente gatefotografen Vivian Maier gikk verden rundt.
Viste bildene i Oslo
I 2010 var det faktisk uoffisiell verdenspremiere på utstillingen «Finding Vivian Maier» i Oslo, takket være fotografene Marcel Leliënhof og Massimo Leardini. Maloof ga i 2011 ut en bok med Maiers fotografier, og i år hadde altså denne dokumentarfilmen premiere. Det har blitt en spennende film hvor Maloof ruller opp livshistorien til Maier med kun en nesten uleselig signatur som utgangspunkt. Maier arbeidet mesteparten av sitt liv som barnepike, men var langt fra en Mary Poppins.Hun var høy, gikk alltid kledd i store klær og herresko, og alltid med kameraet rundt halsen. Og hun var ekstremt privat. Ingen fikk noensinne komme inn på rommet hennes og hun brukte ofte falskt navn der hun kunne. Barna hun passet fikk se bydeler foreldrene neppe ville tatt dem med til, men Maier så på de hyppige utfluktene som eventyr. «Finding Vivian Maier» er en hyllest til en unik fotograf og et kompleks menneske som ofte snikfotograferte folk i gatene med enestående resultat, og det er vanskelig å ikke bli revet med i historien om Maiers liv etter hvert som brikker faller på plass. Hun levde hele livet alene, og selv om det antydes at hun var lesbisk er det ikke funnet noe som sier hverken det ene eller det andre. Vivian Maier døde i 2009 og ville sannsynligvis hatet denne oppmerksomheten, og hvorfor hun sjelden fremkalte bildene hun tok er bare ett av mange spørsmål vi aldri vil få svar på. Men bildene hennes vil utvilsomt bergta publikum også i fremtiden. Skeive Filmer viser «Finding Vivian Maier» under årets festival, så kjøp billett og bli bergtatt du også.
