Kjønnskrigeren

Genesis Breyer P-Orridge har opparbeidet seg status som både en «trussel mot sivilisasjonen» og en legendarisk forløper for industriell musikk, house- og rave-bevegelsen, for ikke å snakke om kjønnsidentitet og queerteori.

– Men, poengterer hin lattermildt, jeg er en høyst levende legende. Da queerteorien slo igjennom på slutten av 90-tallet, hadde Genesis Breyer P-Orridge vært opptatt av temaet siden 60-tallet.

– Jeg var veldig heldig da jeg begynte på universitetet i Liverpool. Da kom det en gruppe performanceartister som kalte seg The Exploding Galaxy, med folk som David Medalla, en vakker homse som laget kinetisk kunst og filmskaperen Derek Jarman som også var homse. De var alle også sterkt involvert i datidas GayLib-gateteatergrupper.

Hin sluttet på universitetet året etter og ble med dem til London.

– Det var den beste utdannelsen jeg kunne få. Det handlet om å bryte ut av gamle mønstre og tenke nytt. Det betydde ingenting hvordan du så ut, om du var homo, levde i sølibat eller ei. Alt var like mye verdt.

– Så man blir ikke interessant av å suge kuk, selv om det er godt?

– Vel, det gjorde ikke meg mer interessant i hvert fall. Men det var i den prosessen jeg møtte min første guttekjæreste, en ballettdanser med nydelig kropp og en hårfrisyre som Marilyn Monroe som også drev med gateteater. På den tida, i hvert fall i London, brukte homoene transvestisme som et politisk uttrykk.

Sinna på Storbritannia

Politisk innfallsvinkel har vært nøkkelordet i alt fra performance til starten av bandet Throbbing Gristle.

 – Når det gjelder Psychic TV og PTV3, ja. Men ikke Throbbing Gristle. TG var et uttrykk for rent sinne. En reaksjon på Storbritannias status quo på 70-tallet, med konservativ makt og et økonomisk forfall som bare ble ignorert. For ikke å snakke om ungdomskulturen som også ble oversett og ignorert. Og myndighetenes sensur og ødeleggelse av kunst og kunstneriske uttrykk.

 Til tross for sinnet hin følte, laget Genesis Breyer P-Orridge en av sine vakreste sanger, «United», i 1978: «You and I/You and I/Living together/Loving forever/At our distance/Another for/instance/United United/You become me/And I become you/She is she/And she is you too/United United/A corresponding game to play/A special way for us to stay/United United».

– Var låta et forvarsel på hvor du har endt opp nå?

– «United» var selvfølgelig ikke ment profetisk. Chris Carter kom opp med ideen om å lage en fotballsang, og en parodi på punk og new wave. Målet var at Throbbing Gristle skulle bli populær «for all the wrong reasons». Jeg fikk oppgaven å lage melodi og tekst. Men det ble jo ikke en fotballsang i det hele tatt ... Det ble en kjærlighetssang. Den handler om magi, kjærlighet og transformering. Så egentlig hadde det alltid ligget der, bak i hodet mitt.

Katalysatoren Lady Jaye

Døra går opp og inn kommer Lady Jaye Breyer P-Orridge med energidrikk til Genesis før kveldens konsert. Lady Jaye var i sin tid med i New York-gruppa Black Lips, sammen med blant andre Antony Hegarty.

– Lady Jaye og jeg ble omsider kjent med hverandre, og hun fikk i oppgave å være bilderedaktør på boka «Painful But Fabulous: The Life and Art of Genesis P-Orridge», forteller Genesis.

– Under researchen til boka gikk jeg gjennom alle bilder som dokumenterte Genesis' historie og karriere. Og jeg kunne ikke finne to bilder som var like. Det var som å titte i en årbok full av forskjellige personer. Det eneste temaet jeg kunne komme opp med for å binde materialet sammen var forandring, forklarer Lady Jaye. Samtalen bringer oss tilbake til Throbbing Gristles «United».

– Det ser ut som om låta alltid kommer tilbake til meg, og alltid er relevant. Ting går i sirkler. Så den har jo vært profetisk sett i lys av at Lady Jaye og jeg møttes og startet Pandrogeny, positiv androgynitet, sammen.

Pandrogeny er et kunstprosjekt hvor ekteparet Genesis og Lady Jaye forsøker å analysere evolusjonens framtid når det gjelder kropp og kjønn. Ved å bruke kosmetisk kirurgi og kroppsmodifisering vil de vise hvilke muligheter som finnes til forme og forandre menneskekroppen.

Like brystimplantater

På Valentindagen i 2003 fikk Genesis og Lady Jaye operert inn like brystimplantater. Målet var ikke å bli vakrere, se yngre ut, eller å skifte kjønn. Resultatet av operasjonene er en felles utgave av dem begge, som går under navnet Breyer P-Orridge. Med prosjektet Pandrogeny vil Genesis og Lady Jaye Breyer P-Orridge nøytralisere begrepet kjønn og presentere nye muligheter for mennesket som art.

Det er viktig for dem begge å forklare at det ikke handler om kjønnsskifte, eller kjønnsbekreftelse. Men om ikke å la seg stoppe av gamle, tillærte grenser.– Menneskekroppen er ikke hellig, den er bare en konteiner som huser sjelen vår, sier Genesis Breyer P-Orridge.

– Da vi startet prosjektet fikk vi masse oppmerksomhet fra pressen. Aviser som The Guariden og The New Yorker, var virkelig interessert i hva vi gjorde. La Monde og Der Spiegel skrev lange featureartikler om prosjektet vårt. Men ikke et eneste amerikansk homomagasin har ennå intervjuet meg, eller vist interesse for Pandrogeny. Ingen. Samtidig tror jeg at jeg trygt kan si at jeg har gjort mer for transkjønnetes sak enn noen andre i Amerika. Fordi jeg alltid har vært veldig åpen og snakket åpent om kunsten min.

Evolusjonens stormtropp

Genesis Breyer P-Orridge er enig med dem som mener at queerteoretikere tenker for mye og deltar for lite i kulturen de forsker på.

– Det er grunnen til at jeg ville snakke med deg, og ditt magasin. Fordi jeg vil vise at PTV3 er evolusjonens stormtropp. Det finnes en av alt i bandet vårt, og noen til. Og så er det meg. Jeg mener, se på meg! Hallo!? Jeg er der ute hver eneste dag i offentlighetens lys og sier «Det er OK!». Så hvorfor heier ikke homomedia oss framover? Jeg skjønner det bare ikke.

Tanken på å leve etter en norm er en problemstilling Genesis Breyer P-Orridge nekter å forholde seg til.

– Jeg har alltid sloss for seksuell frigjøring. Og det betyr ingen regler. Absolutt frihet, uansett hvor queer du måtte være. Problemet er at mange som finner seg selv tror at «Å, nå vet jeg hvem jeg er». Men jeg er 57-år og jeg kan trygt si: Det du liker akkurat nå, kan forandre seg neste år. Men det er jo det som gjør det spennende å leve.

– Føler du et press om å måtte velge en identitet?

– Bare fra homomiljøet. Det skuffende, og jeg må være ærlig nå, er at vi forventet stor motstand fra mainstream media og fra folk på gata, mens vi derimot trodde at vi ville få mye støtte fra lhbt-miljøet. Homser har hevdet at jeg ikke har rett til å se ut som transkjønnet så lenge jeg har kone. Jeg ble sjokkert. Ikke rett? Har vi ikke alltid slåss for retten til å være annerledes, og til å være stolt av det?

Ikke hvitt stakittgjerde

Ifølge Genesis Breyer P-Orridge er det sterke strømninger akkurat nå, spesielt i Amerika, som kjemper for at homofile skal aksepteres og oppfattes som «normale».

 – Jeg skjønner selvfølgelig hvor det kommer fra, for jeg har vært aktiv i lhbt-miljøet siden 60-tallet. Men det er ikke det jeg vil. Jeg vil ikke være normal. Jeg vil ikke bli en forstadsbeboer med hvitt stakittgjerde som gjør det samme som alle andre. Det er ikke det som er min oppfatning av forandring.

– Presser lhbt-personer hverandre til å være gode, normale rollemodeller?

– Folk brukte lignende taktikk allerede da jeg holdt på med Throbbing Gristle: «Dere lager så dyster musikk. Tenk hvis noen tar livet av seg på grunn av musikken deres?». Jeg har aldri hørt om noen som har tatt livet av seg på grunn av mine tekster og musikk. Men jeg har fått brev fra unge som valgte ikke å ta livet sitt på grunn av ting jeg har laget, eller sagt.

Lady Jaye kommer tilbake i rommet og forteller at hun har gjort lydsjekk for Genesis og alt er klart. Det nærmer seg konserttid, men Genesis Breyer P-Orridge har litt mer på hjertet før bandet går på scenen.

– Med PTV3 tar jeg det lenger enn hva queerteorien gjør. Jeg hevder at pandrogynitet og transkjønnethet er neste steg i evolusjonen. Det er framtida for menneskerasen.

Lady Jaye er død

Europaturneen som skulle bli en triumfferd for kjønnskrigeren og musikkpioneren Genesis Breyer P-Orridge og bandet PTV3, også kjent som Psychic TV, endte i en eneste stor tragedie – både økonomisk og personlig.

Konserten på Blå i Oslo ble den nest siste på PTV3s Europa-turné. Bandet hadde blitt svindlet av turnéarrangøren, og ble tvunget til å avlyse resten av konsertene. Blakke og lurt måtte de låne penger for å komme seg hjem fra Stockholm til New York.

Så langt høres dette ut som en klassisk anekdote fra rockehistorien, men så dør plutselig Lady Jaye Breyer P-Orridge noen dager etter hjemkomsten av en hjertefeil som følge av hennes lange kamp mot kreft i mageregionen.

Lady Jaye døde i armene til sin ektepartner Genesis Breyer P-Orridge i deres hjem i Brooklyn, New York 9. oktober.