1. juledag er det norsk premiere på The Imitation Game, Morten Tyldums storfilm om Alan Turing. Livshistorien til den plagete og kriminaliserte homsen som forkortet andre verdenskrig og reddet tusenvis av liv – og som til slutt ble funnet død med et blåsyreforgiftet halvspist eple på nattbordet – har absolutt alle ingredienser. Alan Turing var et spesielt barn, dypt oppslukt av tall. Men i de første skoleårene var han ikke spesielt gløgg, dessuten var han asosial og ganske egen. Men den hemmelige forelskelsen i studiekameraten Christopher Morcom førte i alle fall noe godt med seg, 16-åringen fordypet seg i skolebøkene sammen med Christopher, som døde to år senere. Året etter, i 1931, kom den beleste og sørgende unggutten Alan inn på King’s College i Cambridge og møtte omsider et tolerant miljø. Ledende intellektuelle som økonomen Keynes, forfatterne E M Forster og Lytton Strachey var åpne homofile og Turings studentkolleger. Det samme var filosofen Ludwig Wittgenstein selv om han hadde et langt mer komplisert og undertrykt forhold til sin seksualitet.
Verdens første datamaskin
Alan Turing hadde ikke bare en egen evne til å tenke helt annerledes. Han evnet også å tenke konkrete løsninger. Etter en løpetur satte han seg ned og tegnet løsningen på et matematisk problem som senere skulle bli forløperen til verdens første datamaskin. Ingen var den gang videre interessert i løsningen han hadde skissert. For det første var skissen bare en tegning, og for det andre sto verken maskiner og ingeniørduppedingser særlig høyt i kurs i hans intellektuelle omgivelser. I avhandlingen «On Computable Numbers» fra 1937 beskriver Turing datamaskinens behov for internt minne. Den praktiske betydning av hans matematiske bevis ga senere grunnlaget for gjennombruddet i arbeidet med verdens første datamaskin – ENIAC i 1944. Så hver gang vi skrur på datamaskinen, sjekker eposten og deler et bilde, er det takket være hans ideer den gangen.
Knekte Hitlers koder
Da andre verdenskrig brøt ut, gjorde engelskmennene alt de kunne for å få vite hva slags planer Hitler-Tyskland hadde på krigsfronten. Men nazistenes kodesystem, laget av såkalte enigmamaskiner, som ble brukt blant annet av tyske ubåter til å senke de alliertes fartøy i Atlanterhavet, gjorde det ekstremt vanskelig for England. Tapene ble store. Tyskerne selv var overbeviste om at det var umulig å knekke kodesystemet. For å løse problemene med de kompliserte kodene Tyskland brukte, samlet den britiske etterretningstjenesten en rekke av landets fremste matematikere og lingvister i Bletchley Park – basen for den britiske etterretningstjenestens kodebryteroperasjoner. Blant dem var også Turing, som jobbet som krypteringsanalytiker og bygget den lille datamaskinen som ble kalt «The Turing Bomb» på grunn av den tikkende lyden den laget. Da det viste seg at «bomben» klarte å «tyde» enigmakoder og dermed hadde knekker tyskernes kodesystem, ble det en enorm triumf. Fra og med våren 1941 visste engelskmennene nå nøyaktig hvor tyske ubåter befant seg. Hemmeligholdet var så vellykket at den tyske kontraspionasjen, Abwehr, aldri forsto at England hadde løst kodene.
Ekte og skjult krigshelt
I september samme år kom selveste Churchill til Bletchley Park for å gratulere Turing. Og da USA kom med i krigen, ble Turing sendt over dammen for å hjelpe amerikanerne med å bygge opp sin egen kryptologiske avdeling. Turing var en ekte krigshelt, men dette forble en skjult hemmelighet av sikkerhetsmessige årsaker etter krigen. Den kalde krigen krevde at Bletchley Park og alt de klarte å få til der ble holdt hemmelig for at Sovjetsamveldet ikke skulle få innsyn i hva Vest-Europa kunne klare når det gjaldt overvåking og innsyn i motpartens interne meldinger. Eksistensen av Bletchely Park ble ikke allment kjent før i 1976, etter at 30-årsfristen for hemmeligholdelse hadde utløpt.Dessuten snudde det politiske klimaet etter at spionene Guy Burgess og Donald Maclean hoppet av til Sovjetunionen i 1951. I USA og England begynte man ikke bare jakten på kommunister og sosialister, men også på homofile. Turing, som hadde flyttet til Manchester for å være med på å konstruere den første kommersielle datamaskinen, ble nå slengt til ulvene og forfulgt. Og da han i 1952 anmeldte et innbrudd i leiligheten sin, arresterte politiet han fordi de fant brev hjemme hos han som beviste at han hadde hatt en affære med en mann.
I Oscar Wildes rettssal
I samme rettssal som Oscar Wilde hadde blitt dømt, gikk Turing med på en fornedrende kjemisk kastrering med østrogenbehandling for å slippe fengsel. Hormonkuren skulle «kurere» han for homofilien. Det førte til at han ble impotent og fikk bryster som en kvinne. Dommen medførte ytterligere ensomhet og isolasjon, og kastreringen større fortvilelse og dypere depresjon. 8. juni 1954 ble han funnet død hjemme i senga i et ensomt værelse han leide nær Manchester. Han ble 41 år gammel. Pioneren Alan Turing hylles i dag for sin innsats mot tyskerne, og hans forarbeid gjør at vi i dag kan kommunisere via datamaskiner, og uten datamaskiner – intet internett. Historikere over hele verden enes nå om at Turings innsats var med på å forkorte krigen med to år og sparte tusenvis av menneskeliv.
Tårer for Turing
Turings skjebne er sterk kost for moderne mennesker, også for de som laget «The Imitation Game». Ifølge regissøren Morten Tyldum var ikke et øye tørt da hovedrolleinnehaver Benedict Cumberbatch manet fram sluttscenene på settet. «Vi gråt, alle sammen. Det var veldig emosjonelt for oss alle», sa Tyldum til NTB under London Film Festival. Han mener det var fordelaktig at han kom utenfra til den britiskbaserte, amerikanskfinansierte filmen: «Jeg ville lage en film som feirer det å være annerledes, det ikke å være ‘normal’. Da kan det være en fin ting å være outsider selv». Flere av verdens største genier, inkludert Stephen Hawking, har drevet kampanjer for å få en oppreisning av Turings navn. «Det er veldig bra at britiske myndigheter under krigen ikke visste at Turing var homofil, for da ville de ha sparket han, og vi ville ha tapt krigen», konkluderer lord John Sharkey, talsmann for Turing-kampanjen i Overhuset i London i The Washington Post. I 2009, etter underskriftskampanjen som samlet 30.000 navnetrekk, gikk daværende statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, ut offentlig og beklaget Englands forferdelige behandling av Alan Turing – 55 år etter hans død. I 2013 ga dronning Elizabeth endelig en offisiell unnskyldning på vegne av nasjonen til avdøde Turing.
Morten Tyldum mot Oscar?
Den norske regissøren Morten Tyldums hollywooddebut skapte furore etter at den stakk av med People’s Choice Award, den gjeveste prisen under Toronto internasjonale filmfestival i år. Tyldums film, med Benedict Cumberbatch, Keira Knightley og Matthew Goode i hovedrollene, kan følge i fotsporene til flere vinnere av samme pris; «12 Years A Slave», «The King’s Speech», «Slumdog Millionaire» og «American Beauty» gikk alle videre til å motta Oscar for beste film.
Se «The Imitation Game» på kino fra 1. juledag.
