Gentleman Jack endret Yvonnes liv

Tv-serien om Anne Lister ble omfavnet av lesbiske over hele verden, og den rystet grunnvollene grundig i Yvonnes liv.

– Jeg kan ikke helt beskrive hva som skjedde. Det gikk bare opp for meg at jeg ikke er streit.

Men hun er ikke alene om å ha opplevd denne Anne Lister-effekten. Yvonne er en av seks deltagere i BBC-dokumentaren «Gentleman Jack Changed My Life».

I likhet med Anne Lister, skriver Yvonne dagbok. Hun leser høyt fra dagboka si til meg om hva som skjedde foran skjermen den dagen: «Jeg gråt, skalv, og på et tidspunkt bare lo jeg av hvor absurd det hele var.»

– Selv om jeg er 63 år, hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg skulle håndtere dette.

Med i BBC-dokumentar

BBC-dokumentaren «Gentleman Jack Changed My Life» forteller historien om seks kvinner som får livet sitt snudd på hodet etter å ha sett Sally Wainwrights tv-serie om Anne Lister og hennes kjærlighetsforhold til Ann Walker for nesten 200 år siden.

I dag er det flere store fangrupper på sosiale medier, og «Lister Sister» er blitt et begrep. Jeg møtte Yvonne første gang under Anne Lister-festivalen i Halifax i Yorkshire i april i fjor. Der fikk deltagerne en sniktitt på dokumentaren, og jeg var spent på hvordan det hadde gått med Yvonne etter at den hadde blitt vist på BBC. Hvordan reagerte vennene? Barna? Menigheten?

Jeg besøkte henne hjemme i Blackpool for å høre hva som hadde skjedd. En smilende Yvonne kommer mot meg.

– Livet mitt er bare blomstrer nå. Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner, og det har forbauset meg. Jeg innbilte meg alt mulig rart før dokumentaren skulle vises. Jeg trodde folk ville le, gjøre narr av meg og si «for en patetisk kvinne», men det var akkurat det motsatte som skjedde. Folk har kommet bort til meg på gata, og takket for at jeg fortalte min historie, og de har sagt at det har ført til at de selv har blitt modigere. Det har vært helt fantastisk, sier Yvonne.

Aktiv i mormonerkirken

Det tok tid før hun helt klarte å ta inn over seg hva slags virkning «Gentleman Jack» hadde hatt på henne. Det ble mange og lange turer langs stranda i Blackpool for å finne ut hvordan hun skulle komme seg videre.

– Det var som om taket raste ned over hodet mitt, sier hun og forteller at hun hadde giftet seg ung. Hun fikk to barn, men skilte seg etter fem år. Hverdagen var travel for en alenemor i full jobb.

– Du mister jo litt deg selv. Jeg var så opptatt av å være som alle andre, å være der for andre, for barna og for menigheten.

Yvonne tilhørte menigheten Jesus Christ of Latter Days Saints, bedre kjent som mormonerkirken.

– Der blir homoseksualitet sett på som en synd. Det gjorde det hele ekstra vanskelig. Jeg er glad i min tro, sier Yvonne.

Det gikk derfor lang tid før hun fortalte noen om hvordan «Gentleman Jack» hadde virket på henne. Men en dag så hun en etterlysning på Facebook fra BBC som ville komme i kontakt med folk som hadde fått livet sitt påvirket av serien. Hun sendte sin historie og trodde det bare skulle brukes som research.

Hvordan si det?

Men etter et par dager tok BBC kontakt, og et filmteam kom på besøk til henne.

– Det var en absurd opplevelse å gå der på promenaden i Blackpool med et kamerateam etter meg. Jeg moret meg, samtidig som jeg var skrekkslagen. «Men jeg kan jo alltids trekke meg», tenkte jeg. Det forbauser meg fortsatt at jeg ikke gjorde det. Jeg har aldri hatt noe ønske om å være på tv. Det er ikke helt meg.

Da BBC sto på døra med filmteamet, hadde Yvonne ennå ikke kommet ut til sine to voksne barn. Hun lurte på hvordan hun skulle gjøre det. Hun googlet for å se om andre hadde erfaringer med dette. Men hun fikk ingen treff på «hvordan komme ut til sine barn?». At det var mange treff på «hvordan komme ut til sine foreldre», hjalp henne lite.

I BBC-dokumentaren får vi se at hun tar den vanskelige telefonen til sønnen Jordan for å fortelle at hun er lesbisk.

«Det gir mening. Bra for deg mamma! Nå må du få deg en kjæreste. Er du på Tinder?», var den entusiastiske reaksjonen fra hennes 30 år gamle sønn.

Taus menighet

Også datteren som er aktiv i mormonermenigheten, stiller opp i dokumentaren. I likhet med broren var hun positiv da moren kom ut til henne. «Alt jeg ønsker, er at du skal være lykkelig», sier hun til mora.

– Jeg var utrolig lettet over hvor bra det gikk. Jeg har noen fantastiske barn, sier Yvonne.

Men hun forteller at hun har forlatt menigheten. Bare et par personer der som hun har hatt spesielt god kontakt med, har sagt noe til henne etter BBC-dokumentaren.

– De synes det er greit at jeg er lesbisk, men de hadde nok taklet det bedre hvis jeg hadde blitt i menigheten, og ikke hadde levd ut min seksuelle legning. Andre i menigheten har jeg ikke hørt fra.

Yvonne er ikke sikker på hva de vet, eller om de vet.

– Men det er jo interessant at ingen derfra har kontaktet meg, eller spurt om jeg har det greit. Vanligvis får et frafallent medlem besøk av noen utvalgte fra menigheten. Men jeg har en følelse av at de lar meg være i fred fordi de ikke helt vet hva de skal si, så da er det enklere å la meg være. Og det har jeg det helt fint med.

For Yvonne forteller at hun nå har fått et helt nytt, og rikere liv og mange nye venner blant det store nettverket av Lister Sisters.

Jeg omfavner alt!

Hun har for første gang i sitt liv også vært med på Pride-markeringer. I august ble hun invitert med til den tre dager lange Pride-festivalen i Manchester av Sam, som også var med i BBC-dokumentaren. I september var Yvonne med på Calderdale Pride i Halifax.

– Pride var crazy, men moro. Jeg var på lesbebarer for første gang i mitt liv. Det er som om min verden nå åpner seg, og jeg omfavner alt. Jeg har fått mye mer selvtillit, og bryr meg ikke om noen skulle være negative. Jeg vil aldri miste min tro, men dette er meg, slik Gud skapte meg og jeg kommer ikke til å si unnskyld for det.

– Hva er rådet til andre som opplever det samme som deg, men kanskje ikke er like modige?

– Det er noe inni oss som ikke kan skjules i lengden. Når det kommer ut, er det ikke alltid hyggelig, og det kan være et sjokk. Men til alle som strever, ta imot det! Du kan komme til et punkt der du tenker at dette er idiotisk. Du kan nesten føle deg flau. Hva det nå enn er, gå for det! Jeg har fått erfaringer jeg aldri hadde drømt om. Det har til tider vært vanskelig, og hjerteskjærende. Men jeg har aldri følt meg lykkeligere og mer i takt med meg selv enn nå. «Gentleman Jack» har virkelig endret mitt liv. Så takk, Anne Lister!