Gerd leste jula inn
I tre år har Blikk arrangert KulturBlikk på So i Oslo. Tradisjonen tro leste Gerd Brantenberg den satiriske novellen «Anne og Anne kommer hjem til jul». Forfatteren Gerd Brantenberg har gjennom 30 år har hatt stor suksess med høytlesing av denne «historien fra uvirkeligheten» rundt omkring på mange førjulstreff. Novellen «Anne og Anne kommer hjem til jul» sto på trykk første gang i 1981 i antologien «Kjærlighet i rosebedet». Antologien var et bestillingsverk fra Grøndahl & Søn Forlag, og forlaget hadde bestilt erotiske noveller fra kvinnelige forfattere. – Jeg skriver ikke erotikk i grunn. Det som er av dette i mine bøker, må du bruke fantasien for å forstå. Men jeg ville forhindre at alle novellene i denne antologien ble heterofile. Så jeg skrev en erotisk novelle. Om to damer som lå under et eiketre. Så kom det en lokal bonde forbi. Jeg sendte den inn, men den kom ikke på trykk. I stedet ble det den utopiske satiren «Anne og Anne kommer hjem til jul» som ble tatt med. Den første gangen jeg leste novellen var på Kvinnehuset allerede i 1979. Her skapte den en gjenkjennelsesglede hos folk, sa Gerd Brantenberg under onsdagens KulturBlikk på So. Gerd Brantenberg er kjent som den feministiske forfatteren som skriver kritisk om patriarkat, heterosamfunnet og kapitalismen. Ofte i lattervekkende, satirisk form. «Anne og Anne kommer hjem til jul» er blitt en lesbeklassiker, og den har vært et must på mang et lesbejulebord. Blant publikummerne på So var det flere som fikk vekket til live gode minner . – Nå er det er mange år siden jeg har hørt novellen. Jeg hørte den for første gang på Lesbisk Forum i Korsgata på Grünerløkka. Å høre den igjen er artig. Jeg har ikke lest novellen i mellomtiden, så jeg husket ikke alt. Historien bærer preg av å være fra 70-tallet, men for meg er den veldig rørende. Den forteller mye om de årene som har gått, og om at det har skjedd så mye forandringer i samfunnet. Den gangen var det mer politisk kraft i novellen. Endelig var det noen som sa dette rett ut. Nå er den mer en kuriositet, men en viktig tradisjon å ta vare på, sier Ellen.