–Gi ondskapen de beste motkreftene

I dag er det fem år siden 77 mennesker mistet livet i de høyreekstremistiske terrorangrepene 22. juli 2011. –Gi ondskapen de beste motkreftene, sier Aps Anette Trettebergstuen. –På tide å prate sammen, sier Jon Reidar Øyan, leder i Aps homonettverk. –På mange måter er det som det var i går, samtidig som det også virker uendelig lenge siden, sier stortingspolitiker Anette Trettebergstuen (Ap) til Blikk Nett.–Jeg tenker på alle de som ikke er her nå, som mistet livet så tidlig, og jeg tenker på alle de som savner sine hver eneste dag. På de som overlevde og var nær ondskapen men unnslapp, på alle de som gikk i stykker den dagen og aldri blir hele igjen, sier Trettebergstuen.Trettebergstuen vil ta vare på fellesskapet som oppstod i dagene og ukene etter 22. juli i 2011.–Jeg tenker på hvordan det bleknet så alt for raskt. Jeg har et instendig ønske om at vi alle skal ta vare på den varmen, det fellesskapet, og hver eneste dag aktivt gjøre noe for å inkludere hverandre, forfekte verdiene demokrati, likestiling, solidaritet og frihet, og ved det gi ondskapen de beste motkreftene. De siste årene har jeg deltatt på minnemarkeringer. I år er jeg bortreist 22. juli. Men dagen sitter i magen hos oss alle, sier Trettebergstuen.

Forbanna

Leder i Aps homonettverk, Jon Reidar Øyan, beskriver 22. juli som en følelsesmessig berg og dalbane.–22. juli blir aldri det samme. For meg er denne dagen en følelsesmessig berg og dalbane. En dag for å minnes, for ettertanke, for å hedre, for latter og det blir endel grining, skriver Øyan i et Facebook-innlegg.Men hvert år blir Øyan også litt forbanna. –Hvorfor? Jeg synes Viljar Hanssen oppsummerer lærdommen etter 22. juli på en god måte.–Norge har ikke lært noe som helst, og det er jeg skuffet over. Vi snakker fremdeles om terror som om det første angrepet på norsk jord ikke har kommet enda. Utøya snakker vi om som en ulykke. En naturkatastrofe av noe slag. Vi må åpne øynene. Det første angrepet har vært. Og det ble utført av en gutt fra vestkanten. Viljar husker løftene om et oppgjør med rasisme og fremmedfrykt – om et samfunn basert på likeverd og samhold.–Hva skjedde? Ingen ting. Jeg skulle ønske Norge, samtidig som vi klemte, ga hverandre roser og sendte hjerter på Facebook, kunne latt være å spre fremmedfrykt på internett og sette oss selv foran fellesskapet.

Bekjemper hatkriminalitet

–Det hatet som tok disse menneskenes liv skal aldri få seire. Vi skal fortsette deres kamp mot fremmedfrykt og ekstremisme. Nå er det på tide at vi prater om det hatet og tankegodset som tok deres liv 22. juli. Nå er det på tide at vi prater sammen, sier Jon Reidar Øyan til Blikk Nett. Aps Homonettverk har fremmet flere forslag inn til Aps landsmøter de siste årene som de har fått gjennomslag for, blant annet for å bekjempe hatkriminalitet.–Vi har arrangert flere temamøter om hatkriminalitet og hatvold. I tillegg var vi med og formet handlingsplanen «Stolte Oslo», som har konkrete tiltak både når det gjelder holdningsskapende arbeid og forebygging av ekstremt tankegods, sier Øyan.

Kamp hver eneste dag

Bård Nylund, tidligere leder i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, bruker også Facebook for å beskrive sine følelser på dagen:–Nå når klokka har passert midnatt og det igjen er 22. juli så tenker jeg på mye, og på kryss og tvers. Jeg tenker på noen av de fine folka jeg kjente som ikke fikk flere fredager i livet. På de som har kjempet sitt livs kamp hver eneste dag i de fem årene som har gått. Jeg tenker på de som har fått oppleve at livet er godt å leve, og på de som kjenner på at dagene fremdeles er fulle av utfordringer. Jeg tenker på hun jeg kjenner som ga liv til et nytt menneske på denne dagen i 2011. Jeg tenker på at noe gikk litt i stykker inne i mange av oss. At verden ikke skulle bli den samme igjen. Så tenker jeg litt på dem som i de fem årene som har gått har utviklet en enda mer hatsk retorikk mot vår bevegelse som terroristen hadde som mål å ramme. Og tenker ganske masse på hva som egentlig er i ferd med å skje i denne verden og det vi kaller selve livet.

Kjenne på utenforskap

–Men mest så tenker jeg på hva jeg kan bidra med for at folk skal kunne slippe å kjenne på utenforskap, fortsetter Nylund.–For hvis du kjenner deg inkludert, akseptert og anerkjent så skyter du ikke ungdommer på ei øy i Tyrifjorden, meier ned folk med lastebil, sprenger flyplasser eller deg selv.–Jeg runder av med de ordene av Inger Hagerup jeg hvert år poster på denne dagen:Bak hver som gikk i døden,står tusener igjen.Står tusen andre samleti steil og naken tross.Å, døde kamerater,de kuer aldri oss.La oss ta vare på hverandre denne fredagen fem år etter at juli ikke lenger bare var måneden for sorgløse sommerdager sammen med familie, venner og politiske kamerater.

Aldri ei bombe i vårt namn

Leder av FRI, Ingvild Endestad, siterer også et dikt på Facebook.–Til minne om alle vi mista. Og i takknemlighet for alle vi fikk hjem igjen. Alle som har sår som leges sakte men aldri helt. Ingen skal hates for den de er, ingen skal trues til taushet. Folk endrer verden, makta til å drive vekk hatet ligger hos oss, skriver Ingvild Endestad, før hun siterer Helge Torvund:Aldri ei bombe i vårt namn.Aldri eit skotpå ein ungdom som har namn.La oss aldri gløyme det.Me vil ikkje ha hemn.Me vil vinna -med fred.- Helge Torvund