Egentlig var det prest han ville være. Men så ble Bjarte Hjelmeland skuespiller, regissør, komiker, teatersjef, countrysanger og komiker i stedet. Dessuten biseksuell når han står på scenen. Kritikerroste «Gu kor gøy!» er en god gammeldags revy og var vårens mestselgende show i Bergen, med over 30 000 solgte billetter. Bjarte Hjelmeland spiller tretten ulike figurer, typegalleriet strekker seg fra en blogger på 15 år, til en gammel dame på 87 år som har levd et dobbeltliv. Noen av karakterene har skuespilleren hatt med seg lenge, tatt fram og lekt seg med på privaten eller bak scenen. Figurene bygger på typer Bjarte Hjelmeland har møtt i virkeligheten.– Folk som har gjort inntrykk på meg på den ene eller den andre måten, når jeg legger merke til den menneskelige komikken. Jeg har vært opptatt av at hver person skal ha en liten overraskelse. Som det hemmelige livet til den gamle damen. Det viser seg at hun har holdt det gående, hatt unge elskere, vært sexturist i Thailand og røykt hasj sammen med venninnen Aslaug. Viser fram triks
I løpet av forestillingen på Edderkoppen skifter han ham for åpen scene, foran et sminkebord, med parykker, sminke, fjær og alskens klær.– Jeg liker når publikum ser at karakterene blir til foran øynene deres. At du går fra en fin frognerfrue som har flyttet ut til Son, til å bli en middelaldrende vestlending med bart, som er til sjøs. Jeg snakker meg fra den ene karakteren til den andre, viser frem alle triksene. Publikum elsker det. «Gu kor gøy!» har han tilpasset oslopublikummet siden et par av karakterene ikke egner seg så godt i hovedstaden. Parodien på bergensordfører Trude Drevland med et så stort ordførerkjede at hun nesten bikker over, måtte ut.
– Hvordan tror du showet vil slå an på Edderkoppen? Har bergensere en annen humor enn osloborgerne?
– Når det gjelder hva vi ler av, er ikke Oslo og Bergen så forskjellige. Bergenspublikummet er litt særere og har muligens et lillebrorkompleks, og det har hendt at show som har gjort det godt i Oslo, flopper i Bergen. Da har de kommet til meg og spurt: «Hvorfor får vi det ikke til å svinge?» Den andre veien er mye enklere, bare se på Kvinner på randen, Ylvis og Dagfinn Lyngbø, for å nevne noen.
– Hva er hjem for deg, Oslo eller Bergen?
– Jeg vet ikke. Jeg har bodd i Oslo siden 80-tallet, så jeg har bodd lenger her enn i Bergen. Det føles på en måte som å komme hjem. Oslo er en utskjelt, men egentlig veldig fin by. Det føles på en måte som å komme hjem. Men sånn føltes det også veldig da jeg kom til Bergen.
En prest gikk tapt
Bjarte var sjef for Den Nationale Scene (DNS) i Bergen i fire år. Der sto utfordringene i kø. Det vanskeligste var å komme med dårlige nyheter til skuespillerne, at den rollen de hadde håpet og kanskje til og med trodd skulle bli deres, ikke ble det. Det syntes Bjarte var heftig. Men samtidig var det jo en mulighet til å gi folk utfordringer og bygge dem opp.– Jeg liker å ta ansvar og få ting til å skje. Men det er klart, ikke alle liker sjefen sin. Jeg lærte masse om å tørre å være leder på en personlig måte og å ta hurtige valg: Velg heller om igjen - men ta et valg, ikke vent. Etter tida som teatersjef gjorde Bjarte et karrierevalg. Skuespiller, regissør, komiker, teatersjef og countrysanger - han ble litt utydelig for publikum, syntes han. Dermed bestemte han seg for å fronte komikeren.– Det blir lettere for publikum, men også for meg selv fordi det er enklere å velge roller. Veivalget kan sies å være vellykket: Allerede i 2012 vant han Komiprisen for rollen som Albin i «La Cage aux Folles» på DNS. Men det var altså ikke skuespiller eller komiker Bjarte egentlig skulle bli. Han ble «født inn i Kirken», vanket som ung i et kristent miljø og hadde et sterkt ønske om å bli prest.
Fristedet Key West
Så kom gutteforelskelsene og forkludret det hele.– Da jeg oppdaget at jeg var homo, røk prestekallet ut vinduet. Jeg balte mye med det, jeg ville ikke la Kirken definere mitt forhold til Gud. Jeg har stille og rolig kravlet tilbake til min barnetro og har det godt med det. Men det er jo ikke så langt mellom prest og skuespiller. Du må like å stå foran et publikum, du fortolker tekster og forsøker å tilgjengeliggjøre dem for publikum eller menighet, du jobber på ukurante tider og er på arbeid når andre har fri, ofte for dårlig lønn.
– Oppsøker du fortsatt kirkerommet?
– Ja. Jeg har funnet en homovennlig menighet i Key West, Metropolitan Community Church. De har gudstjeneste hver søndag. Sammen med kjæreste, samboer og samarbeidspartner Terje Stenstad har Bjarte kjøpt hus i Key West, et kjent homofristed i Florida. Paret fant fram til det idylliske stedet på slump på en biltur fra Miami. Og ble helt frelst. Bjarte drar så ofte han kan dit for å slappe av, men også for å lese manus og å forberede seg på nye oppsetninger. Figurene i «Gu kor gøy!» ble til på Skype over Atlanteren.– Ingrid Bjørnov, Pernille Sørensen og jeg lo og tullet masse da vi videreutviklet typene. Spesielt Pernille er flink til å finne den lille overraskelsen i figurene. Hun snur helt opp ned på ting.
– Hvor skeiv er forestillingen?
– Det skeiveste er det store mangfoldet av karakterer jeg spiller. Jeg er litt personlig, så jeg tror folk blir litt bedre kjent med meg.
Biseksuell på scenen
Bjarte har alltid vært åpen homo.– Siden før jeg ble kjent, var jeg avklart på det feltet og har alltid snakket om at jeg er homo i intervjuer, tuller litt med det, og det gjør jeg selvfølgelig også i «Gu kor gøy!»
– Hjelper det å være homo som skuespiller?
– Når du står på scenen, så er du biseksuell. Jeg må kunne portrettere kjærlighet til alle kjønn og til mennesker som jeg ikke elsker privat. Men det å være åpen i sitt liv, tror jeg hjelper. Da jeg kom ut overfor venner og familie for lenge siden, gjorde det at jeg trådte litt til i karakter som meg selv. Da blir du tydelig for folk. Intuitivt lærer du at det å tone flagg ikke er så farlig, og at du dermed også kan gjøre det i andre sammenhenger. I disse dager jobber Bjarte med å oversette familiedramaet «Jumpy» til norsk. Det handler om Hilary på 50 år som en gang glødet for kvinnekamp og fred. Nå kjemper hun mest for å overtale tenåringsdatteren til å kle seg når hun går ut. Bjarte skal regissere stykket på Oslo Nye Teater og har hatt 250 unge og håpefulle på audition. Den sceniske alderen er 16 år, så mange av skuespillerne tilhører «Idol»-generasjonen.– Det er beinhardt for dem. Men de er så flinke, søte, høflige og velkledde. Det eneste de kan gjøre er i grunnen å være seg selv, og vise det de kan. Selv kom Bjarte inn på Teaterhøyskolen da han var 17 år. På audition spilte han Jeppe i «Jeppe på Bjerget», Biff i «En handelsreisendes død» og sendebudet i «Antigone».
Bryr seg om terningkast
Bjarte tilhører de som leser anmeldelser. Han kan gjerne huske det negative, selv om det kun var én setning.– Mange ganger er de på kollisjonskurs med publikums opplevelse. Men av og til vet du at det stemmer. Anmelderne ser jo så mye at du kan regne det som en faglig tilbakemelding. Det ville være løgn hvis jeg sa at det ikke betyr noe. Vi har jo satset sparepengene våre på dette showet. Det betyr helt faktisk noe for inntektene, og vi har tatt stor risiko. Kjæreste og samboer Terje er produsent for «Gu kor gøy!» Ifølge Bjarte kan det å jobbe sammen og samtidig være et par i prinsippet by på utfordringer.– Men vi har levd så mye fra hverandre de årene jeg var sjef på DNS, og opplevde det som mye vanskeligere. Vi har respekt for hverandres arbeidsoppgaver og roller i prosjektet, og vi synes at å jobbe mot et felles mål gjør oss til bedre kjærester også.
«Gu kor gøy!» spilles på Edderkoppen fra 24. oktober og fram til jul.
