«Enten flytte, eller gjøre slutt på det hele»

«Når du vokser opp skeiv på bygda så har du to valg; flytte eller gjøre slutt på det hele. Det høres dramatisk ut, men det er faktisk sånn det er. Jeg måtte komme meg vekk.»

Sitatet er hentet fra en reportasje i Smaalenenes Avis. Ikke fra 1972, men 2022. Selv om vi hører mange historier om skeive som lever gode liv på bygda er dette også realiteten for noen. Enten flytte, eller gjøre slutt på det hele. Kommuner bør ikke ha råd til noen av delene.

Tall fra SSB og Bufdir viser at det fortsatt står dårlig til med LHBTI-personers livskvalitet og levekår. Ikke-heterofile skårer signifikant dårligst på samtlige indikatorer for opplevd livskvalitet hos SSB. Tallene viser faktisk en nedgang fra 2020 til 2021! Bufdirs levekårsundersøkelse viser at spesielt bifile og transpersoner sliter. Psykisk uhelse, diskriminering og selvmordsforsøk er gjengangere i altfor mange liv. Homo er et av de mest brukte skjellsordene i norsk skole.

Mangfold er viktig for bygdene

Rapporten Skeiv på bygda (2015) er basert på kvalitative intervjuer med 24 unge, skeive mennesker som alle har det til felles at de har erfaringer med å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson på bygda. Mange forteller om store utfordringer og vanskelige opplevelser, som for eksempel mobbing, trakassering og utestenging. Det er ikke rom for å være annerledes, de føler seg ensomme og ønsker seg til byen.

Mangfold er viktig for bygdene. Dersom det bare er rom for å være slik eller sånn vil resultatet være en enorm utarming av mennesker og dermed også ressurser. Mange vil flytte ut, og aldri se seg tilbake. Dessverre vil noen også ty til fortvilte løsninger fordi alt virker håpløst.

Heldigvis melder mange av ungdommene i Skeiv på bygda at livet på bygda også kan by på mange positive opplevelser. Et av disse momentene er et stort utvalg av kultur- og fritidstilbud. Tilgang på arrangementer som skaper tilhørighet og fellesskap har enormt potensiale til å fargelegge hverdagene og gi meningsfylte opplevelser, og pride-markeringer er ingen unntak.

Pride Gudbrandsdalen

Vi vil derfor utfordre kommunene i Innlandet til å se på pride som tiltak mot fraflytting og for tilflytting! Hvordan påvirker det viljen til å støtte arrangementene både med gode ord og enda bedre - med økonomi og ressurser? Hva kan man sitte igjen med dersom man investerer i arbeid som potensielt gjør at færre av innbyggerne kjenner at bygda er for liten?

Dette krever kanskje en større snuoperasjon hos mange. For kommunens ledelse og ansatte burde det ikke være vanskelig. De er valgt og ansatt for å ivareta alle kommunens innbyggere på best mulig måte - også de som lever liv som ikke ligner deres egne.

I år markeres PRIDE Gudbrandsdal for aller første gang. 50 år etter at det ikke lenger var kriminelt å elske noen av samme kjønn i Norge. Noen applauderer, mens andre mener det ikke er behov for slike markeringer i Gudbrandsdalen. Basert på siste års funn om skeives livskvalitet og levekår er det hevet over enhver tvil at pila bare kan og bør gå en vei. Noe annet har ingen av oss råd til - aller minst kommuner med synkende innbyggertall.

Ole Håvard Voicu-Lundvold, leder FRI Innlandet
Inge Alexander Gjestvang, leder FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold