En helt ammer sitt barn

.

Om to menn lå med hverandre, skulle de lyses fredløse. I sagaene, som ble skrevet ned omtrent på samme tid, er seksuelt samkvem mellom menn også tematisert, ikke som ulovlig, men som ytterst skamfullt.

Det skal jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde og filolog og forsker Hilde Alice Bliksrud fortelle om på Nasjonalbiblioteket onsdag 3 mars.

Kvelden inngår i Nasjonalbibliotekets formidlingsprogram i forbindelse med Skeivt kulturår. I forkant arrangeres det også en gratis omvisning i utstillingen «Stoltheit og Fordom. Skeive forteljingar frå samlinga».

.

Nid er et viktig begrep

– Det er et ære-skam-paradigme som preger sagaene, sier Hilde Alice Bliksrud.

– Vil du provosere en mann, så antyder du at han fremstår kvinnelig, eller mer spesifikt har fungert seksuelt som kvinne. Det mannlige og maskuline står sentralt som ideal i disse fortellingene, og nid er beskyldninger mot en mann om at han skal ha latt seg bruke seksuelt eller at han utviser typisk kvinnelige trekk, som for eksempel at han er feig og svak, eller at han har født barn.

– Vi hører jo at kvinnene i vikingtiden var sterke og selvstendige, hvordan rimer det med at det verste en mann kan utsettes for er å bli beskyldt for å ha fungert som kvinne?

– Dette behøver ikke nødvendigvis bare å forstås i et binært kjønnsperspektiv, men handler like mye om hvordan en mann fører seg i relasjon til det å være sterk og mektig. Det å beskyldes for å bli penetrert er ytterst skamfullt, fordi det forutsetter underlegenhet. En ekte mann skulle være aktiv og ikke la seg utnytte av andre. Nidet har derfor en voldsom provokasjonseffekt, og det å bli utsatt for nid kunne legitimere blodhevn, altså hevndrap.

.

Dobbelt skam

I sagaen tar også noen kvinner hevn.

– I Laxdøla-sagaen leser vi om en kvinne som selv må ri ut for å gjenopprette sin ære, fordi hennes mannlige frender ikke gjør det, forteller Bliksrud.

– Vel framme myrder hun sin tidligere ektemann ved å stikke ham i ryggen – altså bakfra. På den måten påfører hun ham dobbelt skam, for det første ved å «penetrere» ham bakfra med sverdet, og for det andre fordi hun selv er kvinne, og utfra sitt kjønn skulle være ham underlegen.

Æren er nøye knyttet til styrke og handlekraft, og Bliksrud antar at samtidige leserere eller tilhørere vil ha oppfattet den dreptes skam i en slik kontekst.

.

Torgils ammer selv

Men det finnes et bemerkelsesverdig unntak fra sagauniversets nådeløse æreskodeks. Med sine kvinnelige trekk er helten Torgils fra Flóamanna saga en paradoksal figur.

Bliksrud har sett nærmere på fortellingen om ham fra et kjønnsperspektiv.

– Det som er spesielt med denne sagaen, er at hovedpersonen, den mandige og ærerike Torgils fra Island, på et tidspunkt fungerer som mor ved å amme sitt eget barn. Kona hans er myrdet på en strabasiør tur til Grønland, og for at ikke den nyfødte gutten skal dø, snitter Torgils opp brystvorten for å kunne amme barnet selv.

– Og det gjør han (nesten) uten å bli fremstilt som foraktelig og kvinnelig – altså uten å få nid mot seg. Kun på ett sted i sagaen antydes det at man dårlig kan vite om han er mann eller kvinne. Men et kvinnelig særtrekk som amming burde – utfra det norrøne nidets logikk – kvalifisere til større tap av ære. Slik sett er han en veldig interessant figur, en som kombinerer det kvinnelige og det mannlige på en unik måte.

Når Torgils unngår nid, knytter Bliksrud det til overgangen mellom den gamle åsatrua og kristendommen.

– Han kan forstås som en personifisering av religionsskiftet fra den gamle skam/ære-kulturen til den nye tidens kristne menneskesyn. Begrepene «skyld» og «uskyld» kommer inn som konkurrenter til «ære» og «skam» i det kristendommen gjør sitt inntog.