Teatermonolog med Ruth Maier og Gunvor Hofmo

Den unge jødiske flyktningen Ruth Maier kom til Norge i 1939 etter Hitlers innmarsj i Wien, og møtte Gunvor Hofmo sommeren 1940 i frivillig arbeidstjeneste for kvinner ved Biristrand. Paret utviklet «et nært forhold» som Jan Erik Vold skrev i Hofmo-biografien «Mørkets sangerske» i 2000. Seks år etter samlet han Ruths etterlatte tekster, dagbøker og brev, og ga dem ut i bokform i 2007. «Ruth Maiers dagbok» er den av hans bøker som er oversatt til flest språk.

Sendt til Auschwitz

Hun skrev dagbok jevnlig de ti siste årene av sitt korte liv, fram til hun ble sendt til Auschwitz og dør, bare 22 år gammel. I forestillingen «Ruth Maiers dagbok En trestemt monolog», som settes opp på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo søndag 10. september, dramatiseres de av skuespiller Anitra Terese Eriksen og musiker Georg Reiss.

Teatermonologen er formet som et åpent fortellerteater, der Hofmos dikt veves inn i Maiers fortelling, og trådene bindes sammen av Vold.

Kjærlighet og tragedie

Monologen følger henne som ung jente i Wien, der hun vokser opp i et trygt og velberget borgerlig hjem, til hun opplever møtet med Nazi-Tyskland og Krystallnatt, flukt til Norge, krigsutbrudd og ensomhet i fremmed land - og ikke minst glimt av samlivet med hennes tvillingsjel og store kjærlighet; lyrikeren Hofmo.

«Anitra Terese Eriksen går med smilende glød inn i rolla som den unge Ruth, slik ho framstår av dagboknotata, og i kommenterende mellomstikk gjev ho dempa, ettertenkssame uttrykk for tragiedien bakom det heile. […] Georg Reiss på klarinett bidreg med atmosfærisk illustrerande tonefølgje, det svingar verkeleg mellom skodespelar og musikar», skrev Dag og Tid om denne forestillingen da den ble satt opp i januar.

En siste hilsen

I Maiers dagbøker var det også et halvt hundre dikt og prosalyriske stykker. Disse samlet Vold i boka «En lys sommers usigelige smerte. Dikt og prosastykker 1939-42». De siste tekstene er skrevet bare fjorten dager før hun gikk om bord i skipet Donau, fullastet med 529 norske jøder som ble sendt til utslettelsesleirene i Tyskland for 80 år siden. Bare tolv av dem vendte tilbake etter krigen. Maier var ikke blant dem.

Hun og Hofmo fikk bare to år sammen. I 1943, året etter at Maier var tatt av tyskerne, ble Hofmo innlagt for depresjon. Siden ble Gaustad sykehus tilholdsstedet i mange år for en av Norges største diktere.

Hun skal ha stått og sett Donau seile ut fra havnen i Oslo. Senere fikk hun tilsendt en siste hilsen som Maier hadde lykkes i å smugle ut under overfarten. Brevet var «både en avskjed og et testamente», skrev Jan Erik Vold i sin Hofmo-biografi, og siterte Ruth: «Hvorfor skal ikke vi lide når det er så mye lidelse til? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke bytte med deg.»

Ruth Maiers dagbok En trestemt monolog, HL-senteret, Villa Grande, Huk aveny 56, Oslo, 10. september, kl. 14.