Døden og kjærligheten er noen av de store temaene i «Just a Little Lovin’». Deltakerne får kjenne på hvordan det er å leve som et annet menneske.
Døden og kjærligheten er noen av de store temaene i «Just a Little Lovin’». Deltakerne får kjenne på hvordan det er å leve som et annet menneske.

Laiv og liv og død

For sju år siden laget Hanne Grasmo en av Nordens mest kjente og kontroversielle laiver. I sommer settes «Just a Little Lovin’», om aidsepidemien på 1980-tallet, opp igjen.

Publisert Sist oppdatert

Hanne Grasmo

Hanne Grasmo tror «Just a Little Lovin’» har bidratt til åpenhet og skeiv identitet i laivmiljøet. – Laiv gjør
det mulig å utforske følelser som kan være vanskelige å åpne for privat.

ALDER: 51

BOR: Nesodden

GJØR: lærer, laiver og laivdesigner, tidligere prosjektleder for lhbt-senteret, et nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet som skal bedre livskvaliteten blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

som de siste årene har utviklet seg til å bli svært lite heteronormativt. – Vi åpnet blant annet for at alle deltakerne kunne spille hvilket kjønn de ville. På den første oppsettingen var det to transpersoner som spilte. I ettertid har flere kommet ut som trans, delvis på grunn av denne laiven. Det blir jeg veldig glad for å høre. Jeg tror det er fordi laiv gir trygge rammer rundt det å spille på kjønnsuttrykk man kanskje ikke tør å vise seg som i hverdagen. Så kan man utforske dem før man går hele skrittet ut.Hanne Grasmo har drevet med laiv som hobby i en årrekke, og sammen med kameraten Tor Kjetil Edland lagde hun laiven «Just a Little Lovin’» i 2011. Temaet var hiv- og aidsepidemien i New York tidlig på 1980-tallet. I sommer settes den opp for sjuende gang, denne gangen i Finland. Grasmo utelukker ikke at det kan bli flere. Laiven er populær, og hver oppsetting har hatt mange påmeldte og lange ventelister med folk som ønsker seg roller.

Da hun og Edland satte opp laiven i USA, fikk de en «shitstorm» av en annen verden, og de turte ikke å promotere den åpent.

– Vi fikk tilbakemeldinger fra folk som mente at vi ikke kunne spille på aids på denne måten, og at vi gjorde sykdommen og døden kun til underholdning. Men vi hadde snakket med flere som var aidssyke, og vi var veldig opptatt av å gjøre det ordentlig, forteller Grasmo.

Hun blir alltid forundret over folks sterke reaksjoner på at hun har laget en laiv «om en så fæl sykdom».

– Da spør jeg dem om de kunne tenke seg å gå på teater og se «Engler i Amerika», eller om de leser bøker om krig, kreft eller død…

Just a Little Lovin’

  • Laiv designet av Hanne Grasmo og Tor Kjetil Edland i 2011. Den har gjennom årene blitt satt opp flere ganger i flere land. Til sommeren settes den opp i Finland.
  • Temaet for laiven er hiv/aids, og menneskene som ble påvirket av sykdommen i New York tidlig på 1980-tallet.
  • Laiven varer i tre dager, hver økt er satt til en julidag i årene 1982, 1983 og 1984. Deltakerne utforsker hva som skjer med rollene i disse årene. Noen av rollene blir syke i løpet av laiven, og noen vil dø. Gjennom historien skal deltakerne få reflektere over hvordan sykdommen påvirket menneskene som ble utsatt.

Mer info: just-a-little-lovin.blogspot.no og om sommerens oppsetting i Finland: jall.fi

– Det vi ville skape, og som jeg tror vi har klart i hver oppsetning, er den følelsen av fest som 1980-tallet var. Så kommer døden som en ubuden gjest midt
i festen, sier Hanne Grasmo.
– Det vi ville skape, og som jeg tror vi har klart i hver oppsetning, er den følelsen av fest som 1980-tallet var. Så kommer døden som en ubuden gjest midt i festen, sier Hanne Grasmo.

STERKE OPPLEVELSER

Hun understreker at laiv er et kulturuttrykk, ikke bare lek. Laiv er en måte å oppleve historien og forskjellige narrativer på.

Vi fikk tilbakemeldinger fra folk som mente at vi ikke kunne spille på aids på denne måten, og at vi gjorde sykdommen og døden kun til underholdning.

Hanne Grasmo

– Det er mange måter å fortelle historien på, og kunsten siden 1960-tallet har vært dyktig i bruk av interaktivitet og å få med publikum. En del kunstnere har endelig begynt å forstå at laiv kan være svaret på hvordan de kan skape innlevelse fra publikum. En teater- eller filmregissør vil jo også at tilskueren skal føle at de er med i historien, og føle det karakterene føler. Teateret og samtidskunsten forsøker ofte å lage forskjellige interaktive teknikker for å løse dette, og for at folk skal være med, sier Grasmo.

Folk har mange grunner til å ville være med på laiv, særlig gjelder det laiver som tar opp tunge temaer. Underholdning kan være en grunn, men Grasmo mener at mange har lyst til å forstå historien og situasjonen.

– Jeg spør meg hva jeg selv hadde gjort i en gitt situasjon, hvordan ville jeg ha reagert? Det er ofte grunnen til at man vil laive. Det er flott å lese bøker og se film, men på god laiv får man en ti ganger så sterk opplevelse enn den beste boka. Når du først har skjønt det, er motivasjonen for å laive så mye større.

FESTEN, LYSTEN OG DØDEN

Grasmo og Edland ville lage laiven «Just a Little Lovin’» av flere grunner. Blant annet var de med i et nettverk som var opptatt av å utvikle samtidslaiver som betydde noe. Og Edland hadde lenge hatt lyst til å lage en laiv satt til det skeive miljøet på Fire Island i New York. I tillegg ønsket de å ta opp de store og vanskelige temaene, både for dem selv og i sirklene de befant seg i. Som døden, vennskap, lyst og begjær.

De hadde spurt seg selv hvordan døden kan komme plutselig blant unge mellom 20–50 år. Da var det aids og kreft kom opp. Fordi aids er så sterkt knyttet til lyst, ble sykdommen et symbol på alt de ville ta opp i laiven. Laiven deres handler om tre vennesirkler som på hver sine måter preges av sykdommen, og følger dem gjennom fest, hverdag og jobb.

– Poenget mitt er særlig «kjenn queer-historien din». Enten du er skeiv eller ikke, så er den viktig å vite om. Det er et historisk aspekt rundt det å være skeiv som nå er i ferd med å glemmes. Det vi ville skape, og som jeg tror vi har klart i hver oppsetning, er den følelsen av fest som 1980-tallet var. Så kommer døden som en ubuden gjest midt i festen. Så her er både festen, lysten og døden. Dette var jo tiåret da vi skeive skulle frigjøres en gang for alle, og festene i denne laiven skal understreke det. Men så kom pesten, og med den nye fordommer, og satte denne kampen tilbake. De samme fordommene ligger jo i samfunnet fortsatt. Både Tor Kjetil og jeg var unge da dette skjedde, begge har jobbet eller jobber med hiv/aids. Vi har hatt flere deltakere som enten selv er hiv-positive eller har mistet noen nærmeste til aids. Den yngste deltakeren var 18, den eldste over 60. Så dette har jo preget oss veldig. Det er vår historie.

TREDILDOER OG KÅTSKAP

«Just a Little Lovin’» er et stort konsept å sette opp, med varighet i tre hele dager, og med flere titalls deltakere. I tillegg til spill er det også flere workshops gjennom laiven, for å sette deltakerne i riktig historisk setting, og å klargjøre reglene og spillmetodene. Dette er særlig viktig for å skape trygge rammer for deltakerne.

I ettertid har flere kommet ut som trans, delvis på grunn av denne laiven. Det blir jeg veldig glad for å høre.

Hanne Grasmo

– For en laiv som spiller i så stor grad på seksuelle relasjoner, er det viktig å ha gode regler for hvordan dette spilles ut. Særlig fordi sex inneholder så mye ekstra følelser enn bare kåtskap. Siden dette er en laiv om homokulturen, valgte designerne å bruke et spillgrep vi kaller fallos. De designet tredildoer i forskjellige størrelser, alle sammen 80-talls sjokkrosa. Regelen er at dersom karakterene skal ha penetrasjonssex, må denne fallosen brukes. Det er likevel viktig å huske at skal de ha noe tilsvarende teatersex, så må de ha på et minimum av klær. De må også før akten gå ut av rollene og avklare grensene, og hvordan akten skal gjennomføres før de starter. Trygghetsbarrieren tilsier at ingen får være nakne under sex, selv om spillerne kan være nakne ellers i spillet, sier Grasmo som forteller at spillerne har hatt det utrolig gøy med denne effekten.

– Det har blitt skapt mye morsomt spill med dildoene, med suging og hva det skulle være, med og uten kondom. Særlig er laiven preget av at kondomer ikke blir brukt før et stykke uti laiven, først når aidsen har begynt å spre seg. Alle karakterene er også i faresonen for å bli syke.

DØDENS LOTTERI

Alle spillerne i laiven er med i det designerne har kalt Dødens lotteri, hvor navnet deres kan bli trukket tilfeldig av arrangørene.

– De som trekkes, er de som blir syke. Det er en veldig god effekt som virkelig viser hvor tilfeldig sykdommer slår ut. Det gjør at spillerne opplever spillet mer ekte, og engasjerer seg mer følelsesmessig. Vi har fått utrolig mye sterkt spill av det, forteller Grasmo.

Det er et historisk aspekt rundt det å være skeiv som nå er i ferd med å glemmes.

Hanne Grasmo

Tilbakemeldingene på laiven har vært ekstremt gode, og «Just a Little Lovin’» regnes i dag som en av de mest kjente laivene som er laget i Norden. Grasmo tror at den har bidratt til økt kunnskap og aksept for skeive i laivmiljøet, som de siste årene har utviklet seg til å bli svært lite heteronormativt.

– Vi åpnet blant annet for at alle deltakerne kunne spille hvilket kjønn de ville. På den første oppsettingen var det to transpersoner som spilte. I ettertid har flere kommet ut som trans, delvis på grunn av denne laiven. Det blir jeg veldig glad for å høre. Jeg tror det er fordi laiv gir trygge rammer rundt det å spille på kjønnsuttrykk man kanskje ikke tør å vise seg som i hverdagen. Så kan man utforske dem før man går hele skrittet ut.

Hva er laiv?

  • Laiv står for levende rollespill. Det er en teaterbasert hobby som krever høy grad av improvisert dramatisering av deltakerne.
  • Rammene for spillet og rollene er skapt av spillets designere, mens hvordan historien utvikler seg, avhenger av spillernes improvisasjon.
  • Laiv kan på mange måter minne om skuespill. Deltakerne går i kostymer, men det finnes ikke publikum. Laiven utspiller seg også i realistiske settinger i stedet for på en scene, og scener kan utspille seg uavhengig av hverandre. Deltakerne vil derfor ikke få med seg alt som skjer på laiven.
  • En laiv kan vare fra noen timer til flere dager, avhengig av hva slags historie designerne ønsker å formidle.
  • De tidligste laivene var hovedsakelig satt til en middelalder- eller fantasy-setting. Men etter hvert har det også kommet flere laiver som er satt til nyere historisk tid, eller mer realistiske settinger – som for eksempel 1800-tallet eller andre verdenskrig.

Mer info: laiv.org, laivfabrikken.no og nordiclarp.org