Livspartnere i 40 år

HARRIET BACKER (1845–1932) vokste opp i Holmestrand sammen med sin pianospillende søster Agathe – med byens skipsreder som far og forsørger. Etter konfirmasjonen i 1860 gikk hun på diverse malerskoler i Christiania, før hun i 1874 reiste til München for å fortsette sine studier som privatist siden kvinner ikke hadde adgang til Kunstakademiet. 

Der møtte hun maleren og samfunnsdebattanten Kitty Kielland (1843–1914) og flyttet sammen med henne. Fire år senere flyttet hun videre til Paris for å bli elev ved madame Trélat de Lavignes malerskole, og tre år senere flyttet hun igjen sammen med Kielland. 

Foruten at de delte samme kunstsyn, og begge var vokst opp i borgerskapet (Kiellands familie tilhørte Stavangers eldste handelshus og dens absolutte elite, red.anm.) ble de etter hvert også livspartnere. 

Om de faktisk hadde et lesbisk kjærlighetsforhold, er et spørsmål som har opptatt mange. I forbindelse med utstillingen «Fri Luft» i 2017 fortalte kurator Janeke Meyer Utne at flere mannlige kritikere hadde etterlyst en diskusjon av denne «elefanten i rommet», og at publikum også var opptatt av om samboerskapet var mer enn kun av praktisk art. 

Ingen brev bevart

Det finnes få kilder i dag som kan klargjøre hva deres relasjon var, ingen av brevene dem imellom er bevart. Og selv om de delte leilighet, var dette vanlig for kvinner den gangen fordi det både var praktisk og økonomisk lurt … . Men på den annen side, så delte de altså hjem og atelier i hele 40 år … og det var Kielland som til dels forsørget Backer fordi hun hadde mer penger.

Uansett fikk de begge betydelige karrierer i en mannsdominert verden. Kielland trodde på fri kjærlighet, stemmerett for kvinner og rett til utdannelse. I 1884 var hun med og stiftet Norsk kvinnesaksforening. Fra og med 1891 ble Backer medlem i Norske kvinnestemmerettsforening. I 1920, som 75-åring, ble hun utnevnt til æresmedlem av Norsk kvinnesaksforening. 

Kunstnerpioneren Backer er en av 1800-tallets fremste norske malere. Hun har er eget rom i Nasjonalmuseet, og snart inntar en stor separatutstilling med ca. 90 av hennes verk Nasjonalmuseet, før den reiser videre til Nationalmuseum i Stockholm og Musée d'Orsay i Paris. Utstillingens siste stopp er Kode i Bergen, våren 2025.

Portretterte kvinner

Utstillingen «Harriet Backer. Hvert atom er farge» viser et stort utvalg av hennes malerier og presenterer Backers liv, kunstneriske utvikling og posisjon i samfunnet gjennom en tid hvor kvinners rettigheter endret seg radikalt.

Først og fremst malte hun interiørmotiver der det naturlige lysets virkninger og sterke, klare farger spilte en vesentlig rolle. Den norske kunsthistorikeren Andreas Aubert beskrev stilen hennes som «Hvert Atom er Farve» da verket «Blått interiør» ble vist for første gang i 1883, derav også tittelen på den nye utstillingen.

Tidlig i karrieren satset Backer på å bli portrettmaler. Selv om hun i dag er mest kjent for interiørmotiver, fortsatte hun med portrettene gjennom hele karrieren. Hvem hun skulle portrettere og hvor, var viktig for henne. 

Hun oppsøkte private hjem, små bondestuer og kalde kirkerom, og mange av Backers motiver fremstiller kvinner som utfører ulike arbeidsoppgaver, som veving, spinning, sying og pass av barn. Utstillingen viser et utvalg av disse, blant annet det eneste selvportrettet hun malte.

Sentral i norsk kunstliv

I tillegg til en betydelig kunstnerkarriere, fikk Backer en sentral posisjon i norsk kunstliv. I mange år drev hun også sin egen malerskole i Kristiania, hvor Astri Welhaven, Charlotte Wankel, Harald Sohlberg og Nikolai Astrup var blant elevene. 

I 1886 ble hun første norske kvinne som var med i en utstillingsjury, fire år senere ble hun første kvinne Høstutstillingens jury, og var også eneste kvinne i sin generasjon som var medlem av Nasjonalgalleriets innkjøpskomite.

Utstillingen «Harriet Backer. Hvert atom er farge» er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Kode i Bergen. 

Harriet Backer. Hvert atom er farge, Nasjonalmuseet, Oslo. til 14. januar. Mer info: Nasjonalmuseet.no