– HBRS ønsker en kvalitetssikret behandling

Å anklage HBRS for å prioritere angrere på bekostning av de som opplever kjønnsdysfori, blir det samme som å si at PKI prioriterer de som opplever kjønnsdysfori på bekostning av de som blir feilbehandlet, eventuelt angrer, siden de ikke deler historiene til de som har gått tilbake. Det vil ikke HBRS være med på å antyde.

HBRS har blitt anklaget for å bare vise de gode historiene, så det er litt underlig at når vi nå gir en stemme til de personene som opplever seg å ha blitt feilbehandlet, så er det også feil.

HBRS har stor takhøyde for forskjellige meninger, men HBRS mener det er uakseptabelt med hets eller trakassering av meningsmotstandere, det tar vi sterk avstand fra.

Vi er enige i noe av det PKI mener, men også uenige i andre ting. På lik linje gjelder dette andre som deltar i debatten. HBRS jobber for en kvalitet sikret behandling. Vi tar ansvar for våre uttalelser og meninger.

Vi trodde vi hadde vært tydelige i vårt tilsvar til PKI og i våre vedtekter. Vi setter pris på at PKI finner steder på vår hjemmeside der vi ikke er så tydelige. Det skal vi rette på. Heldigvis så har folk med forskjellige utfordringer funnet oss i mange år, til tross for den utydeligheten PKI har funnet.

Kanskje PKI kan være tydelige på hva de mener er en kvalitet sikret utredning og behandling. Dere skriver at dere ikke mener at alle skal få behandling etter en time, mener PKI her at noen skal få det? Hvilken mulighet vil da helsepersonell ha for å bli kjent med pasienten? Hva tenker PKI om helsepersonell som har gitt testosteron uten å ha møtt pasienten? Mener PKI at utredning er nødvendig, eller bør det holde med informert samtykke, der pasienten får informasjon om mulige utfordringer ved en kjønnskorrigerende behandling? Vi er derimot enig i at det trengs mer kunnskap rund i landet, det er dessverre mangelvare i dag. Manglende kunnskap taler også imot en desentralisering. Ved en desentralisering er det stor sannsynlighet for store kvalitets forskjeller. Steder der en tverrfaglig gruppe helsepersonell møter flere vil de få mye mer erfaring, enn andre steder der man vil møte få.

PKI viser til en undersøkelse ved Universitet i Agder. For å vurdere den, så er det greit å få lest den. Er den publisert i noe tidsskrift? Hvem står bak undersøkelsen?

I all forskning er det viktig å få avklart at slike bånd ikke fører til at forskningen blir brukt for å fremme synspunktene og interessene til enkelte parter (partsrepresentanttrusselen).

Vi ser også at PKI viser til en amerikansk undersøkelse. Det er ikke slik at man automatisk kan overføre undersøkelser som er utført i andre land til Norge. Vi har et annet helsesystem og det er store variasjoner i kultur og aksept.

Et av argumentene for å desentralisere har vært at det er veldig mange som søker hjelp, derfor opplever vi det noe underlig at PKI insisterer på at det er så få, vi skal ikke si oss uenig, vi har i mange år påpekt at det er en veldig liten pasientgruppe. Når vi snakket om nærmere 700, så var det snakk om totalt på både voksen og barn. Det helt korrekte totale tallet for 2019 er 666. Det stemmer at noe er re-henvisninger og overføringer. Det er vi helt med på. Og vi ser en nedgang i 2019, totalt 666 kontra 2018, totalt 684.

Når vi snakker om en prosentmessig eksplosjon, så snakker vi ikke fra 2018 til 2019, men fra 2007 til 2018. Det er det vi har hatt tall på inntil nylig. Når vi nå ser en nedgang i 2019, så kan vi fortsatt ikke sette to streker under svaret. Et år med en liten nedgang, kan ikke si noe om hvordan det blir i 2020. Vi har på ingen måte et ønske om at tallet skal øke. Bak hvert tall, så er det et menneske som sliter på et eller annet nivå.

Så om det vi ser er en stabilisering, eller at tallet kommer til å gå ytterligere ned, så mener vi det er bra. Det vi finner besynderlig er at PKI har gjort et stort poeng at det er få, HBRS er helt på linje, og om det korrekte tallet er lavere enn det vi viser til, så er vi med på det. Men det at det er en liten pasientgruppe taler heller for å opprettholde og styrke det sentraliserte tilbudet, og heller imot å desentralisere utredningen og behandlingen.

Vi mener Helse Sør-Øst er på riktig vei når de nå oppretter to kompetansesenter som vil ta for seg personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer, der man kan utforske sammen med fagfolk med god kompetanse. Hvis det er snakk om at det er behov for medisinsk behandling, så henvises det til NBTK. Vi ønsker flere slike steder, og vi anbefaler å opprette flerregional nasjonal behandlingstjeneste på to steder. Da vil pasienter også få en reel mulighet til en second opinion.

Vi opplever det også underlig at PKI ikke har fått med seg at det er en stor kjønnsforskjell blant barn og unge, dette er ikke et ukjent fenomen, som sees iblant annet Norden, Storbritannia, Nederland og USA. Det stemmer at KID teamet ikke har tall på kjønnsforskjellen for 2019. Men det er ikke noe tvil om at det har vært en kraftig økende kjønnsforskjell i de barn og unge som blir henvist til NBTK og andre vestlige land (kilde: Time trends in referrals to child and adolescent gender identity services: a study in four Nordic countries and in the UK )

Vi må være ydmyke å innrømme at det er ingen som har funnet ut hva denne forskjellen bunner ut i. Man kan tro og mene hva som kan være årsaken. Men det er ingen som har en endelig forklaring. Derfor mener vi det er viktig å se nærmere på hva som kan være årsaken, uten å utelukke noe.

Vi synes det er trist at PKI fremstiller det slik at HBRS kun har fokus på de som angrer. Vi har nylig tatt opp temaet etter å ha sett en utvikling gjennom flere år. Vi har heller vært tilbakeholden, i frykt for hvilke følger det kan få. Men nå ser vi at det faktisk får store konsekvenser for flere ved at vi ikke sier noe.

Det at vi nå synliggjør stemmer som ikke tidligere har blitt hørt, betyr ikke at vi ikke klarer å ha fokuset på en kvalitetssikring for de som opplever kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens. HBRS mener det er viktig å ha et bredt fokus, slik at vi kan se hele bilde. Alle stemmer er viktige for å kunne få til en kvalitetssikring i helsetjenestene for de som opplever utfordringer med sin kjønnsidentitet. Også de som har blitt feilbehandlet.

Det trengs betydelig mer kunnskap for å forbedre helsehjelp til de som opplever kjønnsdysfori. For å forbedre og kvalitetssikre helsetilbudet bedre enn i dag, trengs det et kvalitetsregister og forskning (Info: Hva forstår vi med kvalitetsregister?)

Både HBRS og PKI jobber for en kvalitetsikret behandling, men vi er bare grunnleggende uenig i hva det innebærer.

Tone Maria Hansen, daglig leder i HBRS, Benjamin Solvang, styreleder i HBRS og Sonja Nilsen, leder i HBRS-foreldreforeningen.