I rapporten «Missing the Point - Lack of adequate investigation of hate crimes in Bulgaria» avdekker Amnesty International økt vold mot lhbt-personer, innvandrere og asylsøkere. Amnesty International lanserte rapporten i Sofia mandag 9. februar sammen med den bulgarske Helsingforskomité.– Amnesty International lanserer ofte slike rapporter lokalt for å ha en lokal forankring og for å kunne nå ut til nasjonal media, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Overfall og vold mot innvandrere og asylsøkere hadde en drastisk økning i 2013 ifølge Den bulgarske Helsingforskomité og andre lokale organisasjoner.– Hatkriminalitet rammer ikke bare enkeltindivider, men hele grupper. Og enkeltindivider blir et mål fordi man tilhører, eller antas å tilhøre, en bestemt gruppe mennesker, sier Kaatee til Blikk Nett. Det eksisterer lover i Bulgaria som har til hensikt å straffe hatkriminalitet som følge av rasisme og xenofobi, men myndighetene har gang på gang feilet med hensyn til etterforsking av slike forbrytelser. For enkelte forbrytelser, som drap og fysiske angrep, skal rasistiske og xenofobe motiver gi tilleggsstraff, men myndighetene kategoriserer ofte slik hatkriminalitet som hooliganisme, som betegner destruktiv og voldelig gruppeadferd. Grunnen er ifølge Amnesty International manglende kunnskap om gjeldende lover mot hatkriminalitet. – I mange tilfeller blir diskriminering, slik som rasistiske ytringer, oversett av myndighetene. Rasisme og fremmedfrykt må bekjempes, men for å kunne gjøre det må myndighetene anerkjenne og dokumentere at dette er et reelt problem, sier Marco Perolini, Amnesty Internationals forsker på diskriminering i Europa.
Lhbt-personer utsatt
Det finnes ingen lover i Bulgaria som straffeforfølger homofob hatkriminalitet. Slik kriminalitet samles også ofte i samme hooliganisme-kategori som vold motivert av rasisme og fremmedfrykt. Regjeringen la i januar 2014 frem et lovforslag om en ny straffelov, hvor seksuell orientering var inkludert som et motiv for hatkriminalitet. Lovforslaget ble derimot lagt på vent på grunn av valget i oktober 2014. Den nye regjeringen har ennå ikke tatt stilling til lovforslaget. – Homofob og transfob vold og overgrep feies under teppet i Bulgaria. Bulgarske myndigheter må revidere straffeloven slik at den inkluderer lhbt-personer på alle områder med hensyn til diskriminering. Først da kan lhbt-personer leve uten konstant frykt for livene sine, sier Perolini. Et av ofrene for hatkriminalitet er den 25-år gamle studenten Mihail Stoyanov. Han ble brutalt drept i en park i Sofia i 2008 fordi han ble antatt å være homofil. Under etterforskningen ble det i vitneutsagn hevdet at de to mistenkte gjerningsmennene var del av en gruppe som skulle «rense» parken for homofile. På grunn av hullene i lovverket ble saken fremstilt som drap motivert av hooliganisme. – En stor andel rasistisk og religiøst motivert vold er kriminalisert som hatkriminalitet, mens hatkriminalitet motivert av homofobi eller transfobi ikke er det. Det er usikkert hva som skjer med lovforslaget, men det som er verdt å merke seg er at lovforslaget ikke inkluderer hatkriminalitet rettet mot transpersoner, sier Kaatee og legger til at transpersoner er en spesielt utsatt gruppe og viser til at Norge også svikter på det området.– Transpersoner i Norge har heller ikke et særskilt vern mot hatkriminalitet.
Anmelder ikke
Majoriteten av ofre for hatkriminalitet anmelder ikke sakene til politiet. Enkelte hevder politiet ikke vil ta sakene på alvor, mens andre legger til at de frykter at politiet vil diskriminere dem ytterligere. Ifølge en undersøkelse gjennomført av EU nylig hadde hele 86 prosent av lhbt-personer som har erfart vold eller trusler om vold ikke rapportert hendelsene til politiet. Nærmere en tredjedel av disse oppga frykt for homofobi eller transfobi fra politiet som grunn for ikke å anmelde. – Saken om Mihail Stoyanov er et eksempel på at etterforskning av hatkriminalitet er tilfeldig og lemfeldig. Politiets etterforskning har vært ekstremt sendrektig og til tross for at vitner identifiserte gjerningspersonene tok det lang tid før de ble tiltalt. Rettssaken pågår ennå, syv år etter drapet, og det faktum at drapet på Stoyanov var motivert av homofobi er ikke med i tiltalen. Svært få av de som rapporterer og anmelder hatkriminalitet vinner gjennom i retten eller får oppreisning. Amnesty International skriver i sin rapport at fornærmede ikke blir informert om hvilke rettigheter de har som ofre for hatkriminalitet eller blir informert om saksgang – hvilket bryter med lovverket. Amnesty International har dokumentert flere tilfeller hvor lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner i Bulgaria har blitt voldsofre grunnet deres reelle eller antatte seksuelle orientering. Det er grundig dokumentert i en tidligere Amnesty-rapport, «Changing Laws, Changing Minds» fra juni 2012.– Når myndighetene ikke tydelig fordømmer hatkriminalitet, og ikke sørger for skikkelig etterforskning, så er det med på å legitimere diskriminering. Amnesty International etterlyser en offensiv og holdningsskapende innsats fra myndighetene i Bulgaria.– Diskriminering er forårsaket av fordommer og uvitenhet, og skal man komme det til livs kreves det en innsats – ikke minst innen rettsvesenet og politiet i Bulgaria. Myndighetene må også ta tydelig avstand fra hatkriminalitet. Hvis de ikke gjør det er de med å legitimere diskriminering, avslutter Patricia Kaatee i Amnesty International Norge.
