Stor nedgang i anmeldt hatkriminalitet mot skeive i 2020

– Det er generelt færre lesbiske som anmelder hatkriminalitet enn homofile menn, men en så drastisk nedgang fra et år til et annet har vi ikke sett tidligere. Vi er veldig nysgjerrige på hvorfor antallet anmeldte saker har gått så kraftig ned i denne gruppen, og tror det kan ligge store mørketall her, sier Monica Lillebakken, leder av Oslo politidistrikts hatkrimgruppe.

Oslopolitiets hatkrimrapport for 2020 rapporterer om betydelig nedgang i antall anmeldelser av hatkriminalitet mot skeive.

Det bekymrer lederen av hatkrimgruppen.

– Innbyggerundersøkelser har vist oss at det generelt er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet. Vi ser derfor på en nedgang i antall anmeldelser, som mer bekymringsfullt enn at det er en ønsket utvikling, sier Lillebakken til Blikk.

Pandemien medvirkende

Tidligere har hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer ofte skjedd i forbindelse med uteliv og på vei hjem om kvelden eller natten. Anmeldte saker om utelivsvold har en tydelig nedgang i fjorårets statistikk.

– Er pandemien årsaken til at antallet lhbt-anmeldelser har gått ned?

– 2020 var et unormalt år, med et mer nedstengt samfunn enn tidligere. Foregående år har vi sett en del anmeldte episoder av hatkriminalitet på offentlige arenaer. Selvsagt kan nedstengingen ha hatt noe innvirkning på tallene, sier Lillebakken.

Tidligere år har flere episoder i Oslo skjedd under Oslo Pride. I 2020 var det kun to saker som knyttes til denne uka.

Tallene fra 2020 viser også en sterk nedgang i anmeldt hatkriminalitet mot lesbiske, fra 15 til to saker.

– Det er generelt færre lesbiske som anmelder hatkriminalitet enn homofile menn, men en så drastisk nedgang fra et år til et annet har vi ikke sett tidligere. Vi er veldig nysgjerrige på hvorfor antallet anmeldte saker har gått så kraftig ned i denne gruppen, og tror det kan ligge store mørketall her, sier Lillebakken.

Nedgang i hatkrim på nett

Politiet ser også en nedgang i antallet anmeldelser om hatefulle ytringer på nett – fra 15 saker i 2019, til tre saker i 2020.

– I 2019 utga Institutt for samfunnsforskning en rapport som viste at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. Det ser vi imidlertid veldig lite av i vår statistikk over anmeldelser. Så vi vil oppfordre folk til å anmelde og tipse politiet når de kommer over dette, sier Lillebakken.

– Hvorfor er det så få som anmelder hatkriminalitet på nett?

– Jeg tror to viktige årsaker kan være at mange blir utsatt for hatkriminalitet uten at de vet at det er straffbart. Mange har nok en tilbøyelighet til å tenke at det bare er ord, og melder derfor ikke ifra om det. Vi i oslopolitiet hadde i fjor 32 saker som omhandlet hatkriminalitet på nett, så her ligger det er stort potensiale i å avdekke flere straffbare forhold. Det er viktig at folk hjelper oss med den jobben, og melder ifra når de selv blir utsatt eller ser andre blir utsatt for hatefulle ytringer og trusler på nett.

– Fornærmede skal føle seg godt tatt imot

Trygghetsprogrammet er et veletablert program for systematisk oppfølging av unge ofre for kriminalitet i Oslo. Etter opprettelsen av hatkrimgruppen i 2014 ble dette programmet også tatt i bruk for voksne fornærmede i saker som omhandler hatkriminalitet.

– Siden hatkrimgruppa ble startet har vi brukt media aktivt for å informere om dommer og rettspraksis i hatkrimsaker. Både for at folk skal vite hva som er straffbart, men også fordi de skal se at det nytter å anmelde. Noen av de fornærmede har blitt overraska over at vi tar hatkriminalitet på alvor og at det faktisk havner i rettsvesenet, sier Lillebakken.

– Vi har alltid hatt en bevissthet på at fornærmede skal føle seg godt ivaretatt av oss gjennom hele saksgangen. For mange er det at en sak blir henlagt ensbetydende med at politiet ikke har gjort noe. Derfor ringer vi de fornærmede hvis vi må henlegge en sak, for å fortelle hva vi har gjort, og hva som er årsaken til henleggelsen. Dette er veldig viktig i et tillitsperspektiv. Hatkriminalitetssaker sprer jo frykt, ikke bare for enkeltpersoner, men også i grupper. Vi tenker at hvis én person har en positiv opplevelse hos politiet vil tilliten spre seg, sier Lillebakken.

Jobber med skeive organisasjoner

I saker som omhandler hatkriminalitet mot lhbt-personer har de fleste gjerningspersonene fødested utenfor Norge. Dette skiller seg fra andre hatkrimsaker, hvor gjerningspersonene stort sett er norskfødte.

Lhbt-sakene er også de eneste hvor det er like mange gjerningspersoner over og under 30 år. I de andre kategoriene er det en overvekt av gjerningspersoner over 30 år.

– Vi må jobbe mer forebyggende opp mot ulike miljøer. I hvert fall når vi ser at disse to dimensjonene gjentar seg to år på rad, sier Lillebakken.

Lillebakken nevner foreningen FRI og Skeiv Verden som to viktige samarbeidspartnere i politiets arbeid for å bekjempe hatkriminalitet begått mot skeive.

– Vi har hatt god kontakt med skeive organisasjoner, men dette året har gjort at møteplassene har blitt færre, og oppfølgingen blir da også vanskeligere. Det å avdekke mørketallene er- og forblir et viktig arbeid. Vi jobber for at det skal komme inn flest mulig anmeldelser, og ser på det som viktig for å avdekke hva som faktisk skjer.