Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk inn i straffeloven

Arbeiderpartiet, med blant andre Anette trettebergstuen og Jon Reidar Øyan, leverte i januar 2018 et representantforslag til Stortinget om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

Definisjon av hatkriminalitet

Hatkriminalitet er et begrep som ofte anvendes for å beskrive kriminalitet som er motivert av hat knyttet til egenskaper ved enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Straffeloven trekker rammen for hvordan norsk politi og påtalemyndighet avgrenser hatkriminalitet. Lovbrudd som «har sin bakgrunn i negative holdninger til andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne» vil normalt kunne betegnes som hatkriminalitet.

En straffbar handling vil kategoriseres som hatkriminalitet i politiets register enten ved at det straffbare forholdet rammes av bestemmelser i straffeloven som er å betrakte som hatkriminalitet, det vil si straffeloven §§ 185 og 186, eller ved at anmeldelsen gjelder andre straffebestemmelser som er særskilt merket som hatkriminalitet i politiets register.

Kompleks jobb

I et intervju med Blikk i juni 2019 uttalte Trine Skei Grande (V), den gang kultur- og likestillingsminister, at hatkriminalitet var det viktigste området å jobbe med. På spørsmål fra Blikk om hvorfor det tok så lang tid å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i hatparagrafen, svarte Skei Grande:

«Dette er et av områdene vi har gjort det dårligere på i ILGA-rangeringen. Men å endre straffeloven er en kjempestor og kompleks jobb. Vi har faktisk vedtak fra begynnelsen av 90-tallet som ennå ikke er satt ut i live fordi prosessen er helt enorm. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre jobben. Vi skal se på hvordan andre land har løst dette. Det står også på lista over saker vi skal jobbe med.»

«Homofil orientering» endres til «seksuell orientering»

I dag kom «Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.)»

I kapittel 8 er det foreslått flere lovendringer som styrker det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger. Departementet foreslår å tilføye «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven paragraf 77 om skjerpende omstendigheter, paragraf 174 om tortur, paragraf 185 om hatefulle ytringer, paragraf 186 om diskriminering, paragraf 264 om grove trusler, paragraf 272 om grov kroppskrenkelse, paragraf 274 om grov kroppsskade og paragraf 352 om grovt skadeverk. Forslaget i proposisjonen følger opp Stortingets anmodningvedtak nr. 698, 7. mai 2018. Departementet foreslår videre at formuleringen «homofile orientering» endres til «seksuell orientering» i de ovennevnte bestemmelsene. Endringen gjør det tydeligere at også bifile har et særskilt strafferettslig vern mot diskriminering. Departementet fremmer etter en helhetsvurdering ikke forslag om å tilføye «kjønn» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven paragrafene 77, 185, 186, 264, 272, 274 og 352.

På tide

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) er fornøyd med proposisjonen.
- Det var på tide. Nå er det to og et halvt år siden vi fremmet dette forslaget, så det har jo tatt tid.

Kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet inkluderes i straffeloven. I tillegg blir bifile synliggjort og seksuell orientering tar over plassen til homofil orientering.
- Det er en stor styrke for likestillingen og respekten for menneskerettighetene til en utsatt gruppe, sier Trettebergstuen.

- Er lovproposisjonen i tråd med det opprinnelige forslaget?
- Lovproposisjonen kom i dag og jeg har ikke finlest den ennå, men det ser bra ut, sier Anette Trettebergstuen til Blikk.

Les proposisjonen her: «Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.)»