Hatkriminalitet på dagsorden

Hatkriminalitet er et relativt nytt begrep i Norge, og for mange er det uklart hva det innebærer. Oslo politidistrikt har utarbeidet en ny rapport som er ment som et bidrag til kompetanseheving og for å spre kunnskap om hva hatkriminalitet er. – I tillegg til en grundig drøfting av fenomenet, presenterer vi også tallene på anmeldte forhold i Oslo i 2012. Det er grunn til å anta at det er ganske store mørketall, og det er viktig at sakene anmeldes. Oslo politidistrikt vil prioritere etterforskning av hatkriminalitet, sier visepolitimester Sveinung Sponheim. Noe av det som kjennetegner hatkriminalitet, er at det er en kriminell handling som er motivert av negative holdninger til hele grupper i samfunnet – for eksempel homofile, muslimer, kristne, samer. Ulike land har ulike definisjoner på hatkriminalitet. I Norge benyttes gjerne følgende definisjon: «Kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer, på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet.» Totalt er det 48 forhold som er kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2012. Ifølge Oslo politidistrikt er det grunn til å tro at dette er et minimumstall, og at mørketallene kan være høye.

Til sammen fordeler sakene seg slik på de ulike kategoriene:

Funksjonsevne: 1Politisk: 4Etnisitet: 22Religion: 6Seksuell orientering: 15 Rapporten om hatkriminalitet i Oslo 2012 er skrevet av Ingjerd Hansen i strategisk stab ved Oslo politidistrikt.– Det som er viktig for Oslo politidistrikt er at i det øyeblikket en sak blir huket av som hatkriminalitet, så skal den saken prioriteres, sier Ingjerd Hansen til Blikk Nett. 2007 var det første året da hatkriminalitet ble registrert i Norge. Det er svært få saker som har gått til domstolene. Det er ingen oversikt over hvor mange saker i Norge som ender med straffeskjerpelse, som er begrunnet i hatkriminalitet.– Tallene har holdt seg stabile - til tross for at vi vet det er store mørketall, sier Hansen til Blikk Nett. Det er også en av grunnene til den omfattende rapporten Oslo politidistrikt nå lanserer.– Både rapporten og skoleringen vi nå har overfor våre operativt ansatte er fordi vi har et håp om å få ned mørketallene. Politiet ønsker å få inn flere anmeldelser og vi ønsker selv å bli flinkere til å oppdage hatkriminalitet.

Ulik registreringspraksis i Norge og Sverige

I Norge er man avhengig av at politiet selv merker av en sak som hatkriminalitet. Her er det også politiet som er ansvarlig for hatkriminalitetstatistikken. I Sverige har de lagt mye av arbeidet med registrering og analyse til BRÅ– tilsvarende Det Kriminalforebyggende Råd i Norge.– I Sverige har man egne ansatte som jobber med hatkriminalitet både i BRÅ og i politiet. BRÅ har to ansatte som jobber med analyse og gjennomlesing av alle sakene. De er også ansvarlige for den årlige hatkriminalitetsrapporten. I tillegg har politiet egne ansatte som jobber med dette, blant annet har Sentrum stasjon i Stockholm en egen hatbrottjour, sier Hansen og forteller at Oslo politidistrikt har lagt seg tett opp til praksisen i Sverige når det gjelder å gjenkjenne hatkriminalitet. – Det er enkle spørsmål som «Hvorfor tror du dette skjedde med deg?» Vi må være åpne og ekstra nysgjerrige for å finne motivet for kriminaliteten.

Godt samarbeid med LLH

I kampen mot hatkriminalitet og for å komme mørketallene til livs er organisasjoner som LLH og Skeiv Verden nyttige for Oslo politidistrikt. LLH har gjennom sitt prosjekt Rosa kompetanse justis skolert politidistrikt og gjennom nettkampanjen «Ikke finn deg i det» oppfordres skeive til å anmelde hatkriminalitet.– Hadde det vært slik at man ikke anmeldte fordi man ikke stoler på politiet, så hadde vi hatt en voldsom utfordring. Det er en rekke ting som legges til grunn for at noen ikke anmelder og disse begrunnelsene har organisasjonene hjulpet oss med å finne. Med det utgangspunktet vil politiet bli enda mer profesjonelle i måten vi møter personer som kommer for å anmelde. Det er en påminnelse om at det ikke er så lett å anmelde. Men for politiet er det utrolig viktig at folk anmelder hatkriminalitet. Ifølge Ingjerd Hansen sliter man med en dobbel mørketallsproblematikk.– Den ene delen handler om at folk ikke tør å anmelde, og den andre handler om at politiet ikke har vært flinke nok til å registrere. Derfor har vi nå et høyt internt fokus på hvordan vi registrerer hatkriminalitet og ikke minst opplæring i å gjenkjenne hatkriminalitet. Rapporten om hatkriminalitet i Oslo 2012 sendes nå ut til alle relevante organisasjoner.– Det gjør vi for å invitere til dialog om temaet og for å vise at politiet tar disse sakene alvorlig. Hatkriminalitet skal etterforskes, ikke henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, sier Hansen til Blikk Nett. Av 15 anmeldte saker med koden hatkriminalitet i 2012 ble 10 av sakene henlagt. For Oslo politidistrikt er det en utfordring at mange forventer at hatkriminalitetsaker blir henlagt.– En henleggelse betyr ikke at politiet ikke tar disse sakene på alvor. Det at en sak blir henlagt kan bety at man til tross for mange avhør og bevisinnsamling ikke finner den skyldige. Men likevel er det viktig å anmelde for på den måten å synliggjøre at hatkriminalitet eksisterer. Så lave anmeldelsestall vi har per i dag kan man jo tenke at hatkriminalitet ikke er et problem - men politiet mener det er stor grunn til å tro det motsatte.