Hatkrimrapport fra Oslo politidistrikt

Oslo politidistrikt publiserte fredag 23. mars en hatkrimrapport basert på anmeldt hatkriminalitet i 2017.

Totalt er det 198 forhold som er kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2017. Fremdeles er det flest forhold på grunnlaget etnisitet, deretter følger religion, lhbt og nedsatt funksjonsevne.

Antall anmeldelser er imidlertid så få at det er umulig å si noe om trender. I 2016 var det en nedgang i religiøst motivert hatkrim, i 2017 er det en oppgang. Tilsvarende var det en oppgang på etnisk motivert hatkrim i 2016. Dette er fremdeles den klart største kategorien med 104 forhold, men andelen er synkende sammenlignet med 2016. Dette skyldes sannsynligvis at kategoriene religion og etnisitet ofte går i hverandre.

Fremdeles er det flest voksne menn både blant fornærmede og mistenkt/siktet/domfelte, men kvinneandelen er økende i begge gruppene. Det er svært få anmeldelser av hatkrim på nett/sosiale medier. Her er det grunn til å anta store mørketall. De aller fleste anmeldte hatkrimforhold skjer ansikt-til-ansikt. Det er kjent gjerningsperson i 81 prosent av forholdene.

I 2017 ble det anmeldt totalt 46 saker basert på lhbt, mot 41 saker i 2016 og 33 saker i 2015.

Flere kategorier

Underkategorien «Homofil etnisk/religion» er ny i år, og viser til at det i forholdet er vektlagt at det er nettopp kombinasjonen av ens etniske bakgrunn og seksuelle orientering som er motiv for den straffbare handlingen. Da det i 2017 var flere slike saker har Oslo politidistrikt valgt å skille dem ut som egen kategori.

Ikke alle saker der fornærmede har annen etnsik bakgrunn, og er homofil, havner i denne kategorien. Det må være uttrykkelig poengtert av fornærmede selv, eller andre, at det nettopp er kombinasjonen mellom seksuell orientering og etnisitet som er mistenktes motiv for den straffbare handlingen.

– Dette er noe vi har etterlyst, fordi det kan være flere grunnlag i en anmeldelse, spesielt for dem som er i Skeiv Verdens målgruppe, sier Susanne Demou Øvergaard i Skeiv Verden i en kommentar til Blikk nett.

– Vår målgruppe er ikke bare én ting, og det kan være vanskelig å passe inn i de trange kategoriene når man anmelder et forhold. Det er viktig at det nå blir synlig at det er flere faktorer som ligger til grunn for årsaken til hatkriminaliteten, sier Demou Øvergaard.

Skeiv Verden får ros av Oslo politidistrikt for opprettelsen av den nye kategorien.

– Vi har jo sett dette tidligere år også, men ved gjennomlesing av tallene for 2017 så vi en økning. Da ble det tydelig at vi måtte ta disse tilfellene ut i en egen kategori, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver ved Oslo politidistrikt.

– Vi har hatt dialog med Skeiv Verden og fått tilbakemelding på at deres målgruppe har særskilte utfordringer, sier Hansen til Blikk nett.

FRI mener også det er positivt at disse hatkrimsakene nå får en egen kategori.

– Vi vet at de som kan utsettes for flere av hatkrim-kategoriene er mer utsatt enn befolkningen generelt. Den kompleksiteten er det mange som sliter med, så det er bra politiet tar høyde for dette. Men vi trenger mer kompetanse og kunnskap, samt større prioritering av hatkriminalitet – spesielt fordi vi vet at mørketallene er høye, sier FRI-leder Ingvild Endestad.

Særskilt behov for vern

Foreløpig er ikke transpersoner gitt et uttrykkelig vern i straffeloven, men etter Oslo politidistrikt sitt syn faller de under straffelovens § 77 bokstav i, ; «grupper med et særskilt behov for vern». Oslo politidistrikt mener fortsatt at det kan være ønskelig at kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk skal settes opp som et eget hovedgrunnlag på sikt, da det kan bidra til å tydeliggjøre at dette er knyttet til identitet og ikke til seksualitet. Oslo politidistrikt har dessuten ved flere anledninger tatt til orde for at lovgiver bør gi transpersoner et uttrykkelig vern og at kjønnsuttrykk/ kjønnsidentitet bør tas inn i kjernebestemmelsen om hatkrim i straffeloven §§ 185 og 186.

Straffeloven må utvides

Musiker Ingrid Frivold ble utsatt for hatkriminalitet i fjor. Hun hadde blitt slått ned på byen fordi hun går i kvinneklær. Politiet ba henne anmelde hendelsen som hat mot homofile, men Frivold nektet. Riktignok er hun lesbisk, men det var ikke derfor hun ble angrepet. Hun ble slått ned fordi hun utfordret en persons oppfatning av hva det vil si å være kvinne. Gjerningsmannen ble dømt til sju måneders fengsel. Frivold skulle ønske lovparagrafen om hatkriminalitet omfattet transpersoner. Men det sier ikke paragrafen noe om. Ikke ennå.

– Jeg ble utsatt for grov vold, sier Ingrid Frivold til Blikk Nett og forteller at hun blir fortvilet over å ikke være inkludert i straffeloven.

Les mer her: – Straffeloven må utvides

I 2017 ble det registrert 6 forhold på kjønnsuttrykk/ kjønnsidentitet. Noen av forholdene omhandler trakassering på sosiale medier, andre er knyttet til hendelser på utesteder der det fremkommer svært nedsettende kommentarer om transpersoner. I ett forhold er det en fjern bekjent som plager fornærmede både i det fysiske offentlige rom og på nett.

– Heldigvis virker det som at transpersoner nå vil bli inkludert i lovparagrafen om hatkriminalitet. Det er kjempeviktig at Oslo politidistrikt registrerer hatkrim i kategorien kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk fordi denne gruppen er særlig utsatt for vold og trakassering, sier Susanne Demou Øvergaard.

Enn så lenge operer politiet kun med «mann» og «kvinne» i registrering av hatkriminalitet.

– Det neste vi må gå for er å få trans som egen kategori i politiets registre. Det vil være både interessant og nyttig, sier Ingjerd Hansen.

Hansen får støtte av FRI på det punktet.

– Det å tilhøre en annen kjønnskategori gjør personer ekstra utsatt for hatkriminalitet, spesielt de som bryter med det binære kjønnssystemet og samfunnets forventinger til kjønn. Det å synliggjøre denne sårbarheten er viktig. Hvis man ikke passer inn i kategoriene «mann» eller «kvinne» så kan det bli vanskelig å anmelde, sier Ingvild Endestad til Blikk nett.

Rammes som gruppe

Hatkriminalitet rammer flere enn den enkelte fornærmede.

– Det rammer også de som identifiserer seg med den gruppen fornærmede tilhører, fordi fornærmedes minoritetsbakgrunn er motivet for hendelsen. Dette er en av grunnene til at Riksadvokaten er tydelig på at politiet skal prioritere denne type saker, noe Oslo politidistrikt gjør, sier Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo Politidistrikt.

Hatkrimgruppens bidrag er betydelig ifølge Oslo Politidistrikt.

– Og vi ser at den kunnskapen de har utviklet på dette fagfeltet også bidrar til å løfte hatkrimfaget nasjonalt. Det er vi stolt av, og Oslo politidistrikt ønsker å være i førersetet på kunnskapen rundt dette fagområdet, sier Sjøvold.

Les hele rapporten her: OPD hatkrimrapport 2017