Fra Stonewall-opprøret til Oslo/Fusion

Penny Arcade (73) er kanskje mest kjent, og beryktet, for showet «Bitch! Dyke! Faghag! Whore!», som hun turnerte Europa rundt med i 1993. Selv har Arcade fortalt at hun fikk sin oppdragelse blant New Yorks dragdronninger, og hun startet karrieren sin i The Theatre of The Ridiculous, sammen med blant andre Patti Smith. Hun har også en rolle i Andy Warhols kjente film «Women in Revolt», hvor hun spiller sammen med Warhols superstjerner Jackie Curtis og Holly Woodlawn. Nå besøker hun filmfestivalen Oslo/Fusion.

Warhol-legenden besøker Oslo/Fusion og Vega Scene torsdag 28. september med «The Lower East Side Biography Project Presents: Beyond Queer: Voices from Bohemian New York», en historie om New Yorks bohemkultur fra 1950-tallet frem til i dag.

I filmserien møter vi blant andre den ikoniske Quentin Crisp, skuespiller og poet Taylor Mead, feministkunstner og sexterapeut Betty Dodson, filmskaper og koreograf Jack Waters, forfatter Sarah Schulman, Warhol Superstar Holly Woodlawn, trans- og punkrock-legenden Jayne County, og mange flere.

Penny Arcade vil selv være til stede og etter visningene møtes hun til samtale med Steve Zehentner og Anna Margarita Albelo.

LSD og Stonewall

Blikk møtte den skeive legenden i Oslo for å høre hennes historie og hennes opplevelse av Stonewall-opptøyene.

 – Hvor kommer artistnavnet Penny Arcade fra?

 – Jeg begynte å kalle meg Penny Arcade da jeg var 17 år. Jeg hadde tatt LSD, og bodde med en homse som het Jamie Andrews. Han tok vare på meg da jeg bodde på gata. Jeg kom hjem i firetiden på morgenen, og var livredd for at han skulle kaste meg ut, men jeg vekket han opp og fortalte at jeg hadde byttet navn til Penny Arcade. Han svarte: «Åh, det er fabelaktig kjære. Vi du ha egg?»

– Var du med på opptøyene utenfor Stonewall Inn?

– Ja, men jeg kom dit etter at det startet. Jeg var på Max’s Kansas City, en nattklubb vi gikk på hver eneste kveld. Noen kom løpende og fortalte oss at det var opptøyer ved Stonewall Inn. Vi var jo vant med at det var bråk der, for politiet raidet Stonewall Inn regelmessig. Da dro vi en gjeng fra Max’s Kansas City til Stonwall Inn, og var der de neste tre nettene.

Opptøyene førte til endringer og året etter ble den første Pride-marsjen arrangert i New York.

– Den første Gay Pride-marsjen var rørende. Stonewall var en demonstrasjon lik mange andre demonstrasjoner. Demonstrasjoner for skeives rettigheter ble født av andre demonstrasjoner for menneskerettigheter, som demonstrasjoner mot krig og for kvinners rettigheter.

Konvensjonelle skeive

Penny Arcade kan se tilbake på et langt liv i ytterkanten av det heteronormative. Men hun kjenner seg ikke igjen i dagens skeive kamp.

– Det skeive miljøet har blitt veldig konvensjonelt. Jeg savner kampen. Dette er ikke den skeive verdenen jeg vokste opp. Vi drev ikke å sloss for skeive rettigheter. Vi sloss for menneskerettigheter. Det er vanskelig å forklare til folk som kom ut mens moren deres drev å så på «Queer as Folk», sier Penny Arcade til Blikk.

– Alle de skeive ikonene som er døde nå, ville blitt kansellert av dagens unge queers. Fordi de var alle mennesker som sto opp for meningene sine og levde på kant med samfunnet. Nå lever vi i en verden som hater individualitet. Det er hjerteskjærende, sier Arcade og legger til,

– Vi lever i en tid preget av idioti. Queers bruker all sin tid på identitetspolitikk, og det viktigste temaet er pronomen. Det vil straffe seg til slutt.

Penny Arcade er ikke redd for å legge seg ut med det skeive miljøet, men er heller ikke redd for dialog. Selv er hun opptatt av tidslinjer. Hva de kan lære oss. Hva de kan lære unge skeive i dag, og oppfordrer alle til å komme og diskutere med henne.

– De fleste av oss skeive som er over, la oss si 60 år, føler oss tilknyttet en tidslinje. Det gjør ikke de unge i dag. For en som meg, som allerede som 14-15 åring møtte sofistikerte, eldre skeive mennesker som fortalte meg alt om kultur, litteratur, kunst og film, ble en del av et miljø og en kultur. Vi tilhører en tidslinje fra tidenes morgen og fram til i dag. På grunn av dagens kultur, som er forgjengelig, mister unge tidslinjen. De er ikke opptatt av hva som skjedde før. Jeg husker jo selv da jeg var tenåring. Selv da trodde tenåringer at de var de kuleste i hele verden, og at alle som var 40+ og hadde jobb og leilighet, var fienden. Det trodde ikke jeg. Jeg visste at det var de på 40+ som kunne lære meg om verden. Om kampene, om kulturen og om livet.

Penny Arcade, «The Lower East Side Biography Project Presents: Beyond Queer: Voices from Bohemian New York», Oslo/Fusion International Film Festival, torsdag 28. september kl. 18, Vega 3, Hausmanns gate 28.

Info: Oslo/Fusion

 Penny Aracde besøker også Aparte Festival For Experimental Arts og 27. september besøker hun Haugar kunstmuseum i Tønsberg kl. 19.30, hvor hun skal snakke om livet sitt, Patti Smith og Theatre of The Ridiculous, hvor hun ble oppdaget av Andy Warhol, og presentert som Superstar sammen med Jackie Curtis og Holly Woodlawn i filmen Women in Revolt.

 Info: Aparte Festival For Experimental Art