Skeiv helaften i kirken

ETTER Å HA SETT «Somebody Somewhere», måtte jeg klø meg i hodet. Hvordan kan en serie om en streit kvinne i 40-årene i den amerikanske Midtvesten føles så helskeiv?

I serien følger vi Sam (Bridget Everett). Etter søsterens død flytter hun fra Manhattan, New York og hjem til Manhattan, Kansas. Familietragedien og hjemkomsten sender henne, forståelig nok, inn i en midtlivskrise. Tross de identiske bynavnene, kunne ikke menneskene og miljøet i Manhattan og Manhattan vært mer forskjellige.

Sam er elskverdig, morsom og varm, men også herlig irriterende i sitt generelt pessimistiske syn på livet. Derfor er det både forløsende og interessant å se henne i møte med den gamle skolekameraten Joel, spilt av Jeff Hiller, kjent fra gjesteroller i serier som «30Rock» og «Ugly Betty». De gjenforenes på jobben som eksamenssensorer. Forøvrig på en helt håpløs arbeidsplass der kollegaer følger med på Sam som mistroiske naboer i en angiverstat.

Den homofile, drømmende og kristne Joel blir en nødvendig kontrast til Sams dystre livssyn. Han tenner en gnist i vår hverdagsheltinne, og får henne til å gjenoppdage stemmen sin, både i direkte og overført betydning. Han inviterer henne med på «korøvelse» i kirken. «Det var det kirken ga meg nøklene til, så det er det jeg kaller det», sier Joel når det viser seg at «korøvelse» betyr skeiv helaften.