HBO-serien «Veneno» fortjener å være påskens store «binge watch»
Til tross for at det stadig dukker opp nye skeive serier på TV-skjermer verden over, er det sjelden det produseres en så helstøpt og viktig serie som «Veneno».
Den spanskproduserte tv-serien skildrer livet og påvirkningskraften til det kjente transikonet Cristina «La Veneno» Ortiz, som i løpet av de siste tiårene ble en viktig stemme for de mange usynlige og undertrykkede skeive i Spania.
«Veneno» er et delvis kronologisk, delvis fragmentert, portrett av en plaget transkvinne. Det veksles hurtig mellom glamourfylte scener fra La Venenos kjendisliv og tragiske innblikk i tiden i mannsfengsel, som pornoskuespillerinne og som misforstått barn i hjembyen Adra.
Kontroversiell TV-kjendis
Serien er basert på Oritz’ memoarer, «¡Digo! Ni puta ni santa. Las memorias de La Veneno». Hun ble kjent i Spania under navnet «La Veneno», eller «giftkvinnen».
I løpet av åtte episoder følger vi La Venenos liv fra fødsel til død. Vi får se en dramatisk reise fra hjembyen Adra, hvor hun i 1964 ble født som José Antonio «Joselito» Ortiz Rodríguez, til livet som transkvinne i Madrid.
Som ung ble hun tvunget til å jobbe som prostituert i parken Parque del Oeste i Madrid, for å tjene til livets opphold. Der ble hun oppdaget av en journalist fra et av Spanias mest kjente nyhets- og underholdningsprogrammet «Esta noche cruzamos el Mississippi» (senere «El Mississippi»), ledet av Pepe Navarro.
Plutselig endret alt seg. Folket fikk ikke nok av den morsomme, innsiktsfulle og karismatiske La Veneno, og hun ble etter hvert fast deltaker i programmet.
Hun bidro med et fargesprakende skeivt språk, utrolige historier fra sitt virkelige liv og mørk humor. Programmet trakk svimlende 8 millioner seere hver gang La Veneno dukket opp, og hun ble en av de første transpersonene i Spania til å snakke åpent og høyt om livet som trans og prostituert i Spania. Spesielt intervjuet hvor hun konfronterer foreldrene sine ble et viktig TV-øyeblikk for mange skeive.
Se et klipp fra intervjuet med foreldrene på «Esta noche cruzamos el Mississippi»:
Sonet i mannsfengsel
Vi får også se La Venenos tragiske opphold i fengsel etter en forsikringssvindel. Hun ble sendt til et mannsfengsel fordi hun ikke hadde endret fødselsnavn og juridisk kjønn. Her ble hun jevnlig misbrukt av de mannlige innsatte, og i serien portretteres hun på glimrende vis av transkvinnen og skuespilleren Isabel Torres.
Serien gir oss også innblikk i La Venenos alkoholmisbruk og pengeproblemer. I løpet av de mørke, siste årene av sitt liv måtte hun opptre i to pornofilmer, til tross for at hun ikke ønsket det, for å få pengene til å strekke til.
«Veneno» er et viktig stykke TV-historie, ikke bare på grunn av det nyanserte portrettet av et stort ikon, men fordi den også viser den enorme påvirkningskraften La Veneno har hatt på både enkeltpersoner og det spanske samfunnet.
I tillegg til La Veneno, er journalisten og transkvinnen Valeria Vegas et slags anker for fortellingen. Vegas er forfatteren bak La Venenos memoarer, og i serien ser vi utviklingen av vennskapet mellom dem. Det var på mange måter på grunn av La Veneno at Vegas fant motet til å begynne på hormoner.
Den virkelige Vegas har vært med på å skrive serien, hvor vi følger hennes egen livsreise som ung journaliststudent og usikker transkvinne.
-
Skeiv opera-stjerne til Festspillene i Bergen
-
I hennes bøker er det lesbiske begjæret en mulighet
-
Tjuvholmen-siktede pågrepet igjen – skal ha utøvd ny vold mot tidligere ofre
-
Skeiv bygdefest på Riksscenen
-
Republikanerne vil nekte transkvinne å bruke Kongressens kvinnetoaletter
-
Arctic Pride : – Det har vært magisk
-
Baba bar flytter – igjen
-
Tiltale: Sønn ble banket opp av faren etter å ha stått fram som homofil
-
RuPaul’s Drag Race tilbake til Oslo
-
Sigur Rós-vokalist stiller ut i Kristiansand
Representasjon i rollebesetningen
Serieskaperne Javier Ambrossi og Javier Calvo vært opptatt av representasjon også i produksjonen av serien. Det er tre transkvinner, Jedet, Daniela Santiago og Isabel Torres, som spiller La Veneno i ulike stadier av voksenlivet.
Jedet, Santiago og Torres overbeviser med sine vakre tolkninger av La Veneno – en jobb som må ha vært utfordrende, med tanke på La Venenos egenart og unike tilstedeværelse.
Marcos Sotkovszki og Guille Márquez gjør glitrende roller som tenårings- og barneversjonen av La Veneno (da «Joselito»). Et bredt portrettgalleri bestående av transkvinner gir oss også et realistisk og sterkt innblikk i transkampen i Spania fra 80-tallet fram til i dag.
«Veneno» er et sterkt og viktig portrett av en kvinne som er relativt ukjent for oss utenfor Spanias landegrenser. Heldigvis hentes både La Veneno, og de andre spanske transkvinnene i serien, nå opp i lyset.