– Jeg blir bekymret når jeg ser begrepene «Prideideologi» og «transideologi» få fotefeste

– Hei, Helge! Tradisjonen tro har Blikk sommerspalte i år igjen. Som regel er den lettbeint, men i år er det vanskelig å ikke adressere skyteepisoden i Oslo 25. juni. Pride ble ikke som vi hadde trodd i år. Hvordan går det med deg?

– Det går bra med meg, men det som hendte var et sjokk, som jeg ennå ikke helt vet om har lagt seg. Det første når jeg ble vekket og begynte å sjekke ut hvor venner og kjente var, hvem som hadde vært i kontakt med hvem. Dernest følelsen av handlingslammelse lørdagen. Så en emosjonell runde for hver eneste «Jeg er trygg»-melding i diverse kanaler - og de ble det mange av. Etterhvert mer sinne og frustrasjon. Forstår at situasjonen har vært, og kan være vanskelig for Politiet, særlig i akuttsituasjonen samme helg. Videre utover er jeg nok litt i stuss. Ville Norge akseptert følgende melding etter 22. juli?: «Vi vet ikke hvor nær kontakt han har hatt med andre ekstremister, vi kjenner ikke hans nettverk via internett og i sosiale medier fullt ut ennå. Vi fraråder alle arrangementer i regi av arbeiderbevegelsen. Dette kan pågå i flere uker.»

Jeg opplever det er flere evalueringer og debatter vi må tørre å ta. Ola (Svenneby) løftet et viktig ansvar knyttet til ansvar for å forhindre religiøs ekstremisme (Selvfølgelig kan det handle om religion) - og det gjelder alle religioner. Aktivt arbeid mot politisk ekstremisme og hatretorikk er særdeles viktig for hver og en av oss. Der er det viktig å være ryddig, etterrettelig og sette stolper når det er påkrevet. Politiet og Justisdepartementet må også ta en bred runde og gå i seg selv. Tenk om Helsedirektoratet hadde opptrådt like dobbeltkommuniserende og overlatt til hvert helseforetak å beslutte under pandemien (selv med ulikt smittenivå).

Og så må vi, som selv sier vi sitter på skuldrene til de som har gått foran, spørre oss hvilke skuldre neste generasjon skal sitte på.

– I år er det jo Skeivt kulturår. Så, hva har vært din beste skeive kulturopplevelse til nå?

– Det er særlig to ting som er utrolig bra med dette året: Alle de mindre pridene, bygdepridene og lokalpridene som oppstod i 2018-2019. Så og si alle har kommet i gang igjen i en eller annen form. Engasjementet rundt i hele landet er på plass og aktivisert igjen Det andre er bredden i skeive kulturarrangementer, og da mener jeg både geografisk og innholdsmessig. Tror knapt det finnes en bygd eller et folkebibliotek som ikke har funnet sin lokale vri og laget et arrangement, en utstilling eller annet knyttet til skeivt kulturår. Vi får virkelig belyst ulike LHBT+tema i hele landet og ikke bare til skeive.For egen del må jeg si markeringen lovlig skeiv i Rådhuset var et høydepunkt. Det at vi sammen kunne feire avkriminalisering i samme sal som Nobels fredspris deles ut, i så flotte rammer, med så flotte innslag og samtaler. Da ble det noen våte øyekroker

– Hvilken låt går på repeat hos deg i sommer?

– Det blir mest radio når jeg kjører bil, og jeg hører til minoriteten som liker P2. På hytta og i hagen nyter jeg heller stillheten enn å la noe gå på repeat. Herregud, høres ut som jeg er 80, og når du legger til at jeg av og til tar en likør lørdag klokken 15.00 ...

– Hva leser du/ser du på i sommer?

– Elsker å lese og døse i en stille bukt i ferien. Kom halvveis i en murstein med handling fra den engelske borgerkrigstiden i fjor. Gleder meg til resten i år.

– Kampen fortsetter! Hva er din skeive hjertesak?

– Det er egentlig todelt: Det aller første er at vi skeive som er veletablerte og har det greit ikke må trekke opp stigen etter oss. Det betyr at, selvom det ikke er like mange som oss, må vi bedre situasjonen for de som fortsatt sliter, det være seg personer med kjønnsinkongruens, dobbel minoritet, negativ sosial kontroll med mer. Her påhviler de av oss som ikke tilhører utsatte grupper et stort ansvar for inkludering.

Det andre er avpolarisering. Jeg er meget betenkt over brodden både trans- og pridedebatten har fått. Jeg blir bekymret når jeg ser begrepene «Prideideologi» og «transideologi» få fotefeste og aksept flere steder. Jeg er betenkt over politikere som er mer opptatt av å være mot andre enn for egen politikk, og de finnes også i moderate partier som Arbeiderpartiet. Slik retorikk nører oppunder en «dem-og-oss»-holdning som jeg ikke tror gavner oss på sikt.