Trans
Transsylegheitsdagen: Lite betring for transhelsehjelp på ti år
Ti år etter at rapporten «Rett til rett kjønn» blei lagt fram, har lite skjedd. Årets transsynlegheitsdag vert ei vemodig markering for eit behandlingstilbod i stampe.
Markeringar verda over vert i dag haldne i samband med Transsynlegheitsdagen.
Det skjer ogso i Noreg, og i år er dagen her ekstra spesiell. Dagen etter, 1. april, er det nemleg tiårsjubileum for rapporten «Rett til rett kjønn,» som føreslo ei rekkje forbetringar av transhelsehjelp.
Jubileet gjev likevel ingen grunn til feiring, ifølgje brukarane av helsetilbodet.
– Utviklinga har gått sakte, og dei har ikkje kome langt i å implementera fleirtalet sine tilrådingar i rapporten, seier Newt Petride, nestleiar i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
Rettar under press
Transsynlegheitsdagen, eller International Transgender Day of Visibility (TDOV), vart fyrste gong markert i USA i 2009. Dagen har breidd seg verda over, og i 2021 vart dagen anerkjent av dåverande president i USA Joe Biden.
Sidan den gong har derimot transrettar verda over kome under stadig sterkare åtak.
USA har gjeve transfolk forbod mot å tena i militæret og endra reglane for kjønn i identitetsdokument, og mykje tydar på at dei som Storbritannia, vil gjera det ulovleg for born med kjønnsdysfori å utsetja puberteten. I tillegg har Ungarn lagt ned forbod mot Pride.
Sjølv om Noreg enno er langt unna slike drakoniske tiltak mot transpersonar og andre skeive er det ifølgje Petride mykje som står att før kampen for like rettar er vunnen
– Er det noko som har vorte betre sidan rapporten «Rett til rett kjønn» kom i 2015?
- Me har sett somme forbetringar, men mykje har ogso vorte dårlegare eller stått stille. Det viktigaste framsteget er at det no finst fleire stader i spesialisthelsetenesta utanom Nasjonal behandlingsteneste for kjønnsinkongruens kor det er kompetanse om kjønnsinkongruens.
– Alle fire helseregionar har byrja å byggja opp eigne tilbod i form av regionale senter for kjønnsinkongruens, men berre Helse Sør-Øst har tilbod for alle aldersgrupper.
Sjølv om dei regionale sentera har kompetanse om kjønnsinkongruens, set dei ikkje diagnosen. Det gjerast av Nasjonal behandlingsteneste for kjønnsinkongruens (NBTK), og Petride meiner mange pasientar dimed opplever sentera som berre eit ekstra venterom.
Departementet støttar monopol
Petride er ikkje i tvil om kva som er den viktigaste kampsaka for å betra helsehjelp for transpersonar. Det er å fjerna behandlingsmonopolet til NBTK.
– Me meiner det aller viktigaste er å sikra reelle pasientrettar. Transpersonar må få tilgang til helsehjelp der dei bur, utan å måtta gå gjennom NBTK eller oppfylla urimelege krav. Dei regionale sentera for kjønnsinkongruens må få på plass riktig prosedyrar som tillét dei å tilby medikamentell behandling, og ventetider for kjønnsbekreftande kirurgi ved NBTK må forkortast, seier Petride.
Å bryta opp monopolet til Oslo universitetssjukehus (OUS) og NBTK, og tilby behandling for kjønnsinkongruens ved dei regionale helseføretaka vart ogso tilråda av fleirtalet i rapporten Rett til rett kjønn.
På spørsmål om kvifor dette ikkje har skjedd, svarar statssekretær i Helse- og omsorgspartementet Karl Kristian Bekeng dette:
«Utredningen fra 2015 har vært en viktig del av grunnlaget for utviklingen av helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Både den nasjonale retningslinjen fra 2020 og påfølgende etablering av regionale sentre bygger i stor grad på anbefalinger i denne rapporten.
Vi erfarer at det i stor grad er enighet i fag- og forskningsmiljøene om at vi mangler sikker kunnskap om langtidseffektene av medisinsk behandling for kjønnsinkongruens.»
Bekeng skriv vidare at både Folkehelseinstituttet (FHI) og OUS er i gang med prosjekt for å betra helsetilbodet, og for å få betre kunnskap om dei langsiktige verknadane av medisinsk behandling.
Stor misnøye
I mellomtida må transfolk halda fram med eit helsetilbod dei sjølve opplever som særs dårleg. I følgje OUS sine eigne interne brukarundersøkingar er det ingen delar av helseføretaket som får so mange negative tilbakemeldingar som NBTK.
Ei samanstilling av tilbakemeldingar ved vaksenavdelinga ved NBTK, syner at den scorar dårlegast av alle avdelingar ved helseføretaket OUS på både feilbehandling, ventetider, involvering, tillit og behandlingsutbyte.
Konfrontert med den store misnøya med tilbodet, seier statssekretær Bekeng:
«Vi legger til grunn at OUS jobber kontinuerlig med faglig kvalitet og pasientsikkerhet, og at de er oppmerksom på problemstillingen.»
Blikk har ogso tatt kontakt med OUS for å be dei kommentera saka, men dei hadde ikkje svart før saka gjekk til publisering.
Vil ha unnskyldning
Eit tema som var handsama i rapporten «Rett til rett kjønn» var påbodet om sterilisering/kastrasjon for å byta juridisk kjønn.
Kravet var ulovfesta, og kraftig kritisert av både brukarorganisasjonar og Amnesty International. Regjeringa vedtok å oppheva kravet i 2014, og rapporten var eit ledd i prosessen med avvikling.
Tilrådingane i rapporten vart tekne til følgje, og i 2016 var kravet om sterilisering/kastrasjon formelt oppheva. Ifølgje ei undersøking gjort av NRK hadde kring 500 menneske gått med på inngrepet for å endra juridisk kjønn mellom 1950 og 2016.
Petride er glad for at kravet er oppheva, men det åleine er ikkje godt nok.
– Me har framleis ikkje fått ein unnskyldning frå helsevesenet, staten eller Stortinget. Norske styresmakter har enno ikkje anerkjent at dette var eit enormt brot på transpersonar sine menneskerettar, og at det svekka tilliten til helsetenesta og styresmaktene.
– Det er noko dei må ta tak i, be om unnskyldning for, og sørga for at helsetenesta ikkje får halda fram med maktmisbruk som legg opp til liknande brot.
Blikk spurde Helse- og omsorgsdepartementet om dei var samde i denne vurderinga, og om ei slik unnskyldning vil koma.
«Regjeringen har forståelse for at dette opplevdes som et urimelig krav for de som har behov for å endre sitt juridiske kjønn, uten å måtte gjennomgå inngripende operasjoner. Derfor var det viktig at Norge var raske med å legge om ordningen når utviklingen internasjonalt gikk i retning av at kravet til sterilisering var problematisk,» svarar statssekretær Bekeng.
Markeringar
Petride seier at dei i år planlegg ulike markering for transsynlegheitsdagen og jubileet for rapporten «Rett til rett» kjønn dagen etter.
Søndag 30. mars var det ei markering på Operataket i Oslo.
I samband med rapporten vil PKI revurdera situasjonen for transhelsehjelp i dag, og fremja krav om politisk handling for å følgja opp det dei meiner er manglande oppfølging av tilrådingane dei siste ti åra.
Meir informasjon om kva som skjer finn ein på PKI sine digitale plattformar.
