Blikk lanserer sex-, samliv- og svangerskapsspalte

Malena Chronholm Bøyesen (39) er gift med Kristin, queer og lesbisk, og snart firebarnsmor. Chronholm er utdannet jordmor og spesialsykepleier i psykisk helse. Men hun vil svare deg som helt menneske, mer enn som fagperson.

Så hvem er hun?

– Min identitet er farget av å lese litteratur som hjelper meg å forstå hvilke deler av mitt kjønn som er sosialt konstruert, og det har farget min seksuelle legning, sier Chronholm .

– Det korte svaret er at jeg er lesbisk. Det er mest behagelig for den som spør. Men for meg betyr det mye mer.

For henne er det riktigere å bruke begrepet queer, fordi hun mener det knytter seg tetter opp mot en intellektualisering og en feminist politikk.

– Reisen til der jeg befinner meg i dag har lent seg mye på teorier. I dem har jeg funnet kraft og styrke til egen identitet. Særlig i heterosentriske eller -sexistiske situasjoner har det vært trygt å lene meg på kjønnsvitenskapen.

– Jeg har nok også alltid hatt en interesse for det normbrytende generelt.

Chronholm nevner en bok som har vært viktig for henne i det siste. Cordelia Fines «Delusions of Gender» (2010).

– Hun beskriver hvorfor hjernes plastisitet er så viktig. For hverken evnen til å lage en bil eller snakke om følelser er medfødte egenskaper hos noen av oss. Akkurat det synes jeg er veldig spennende når vi snakker om biologi og kjønn.

– Jeg tror mange stivner i rigide forestillinger om sosialt og biologisk kjønn.

 Foreldreskap

Selv føler Chronholm behov for å markere identitet når noen spør hvem som er far til hennes barn.

– «Pappa» er en sosial konstruksjon, og en rolle donor har sagt fra seg. Våre barn har ingen far i den betydningen.

– Mitt foreldreskap, og det at jeg ble jordmor, har nok vekt mye av det som lå latent. Man kommer jo ut i mange nye situasjoner. Jeg var vant til å komme ut som lesbisk, men å komme ut som foreldre, som queer-forelder, har vært noe nytt.

Som fagperson har hun hatt innsikt i at det første barnet er en prøvekanin, at man som forelder må forsøke seg frem.

– Man går mer eller mindre igjennom en identitetskrise. Hjernes utvikling hormonelt likner puberteten. Endringen skjer både biologisk og sosialt. Man behøver heller ikke å ha født barnet for å oppleve hormonelle forandringer. Det holder å leve med en som er gravid og det nyfødte barnet.

– I konfrontasjon med et normrigid helsevesen kan man oppleve økt minoritetstress. Det gjorde jeg særlig med vårt første barn, som min kone bar.

Chronholm opplevde at hun ikke ble ansett som mor eller likestilt forelder. Fremmede, både på gaten og på helsestasjoner, antok at hun bare var vennen til sin gravide kone.

– Dette gjorde de basert på hvordan de leste mitt kjønn, min seksuelle legning, hvordan de leser oss. Men hadde jeg vært en mannlig kompis eller kollega, så hadde alle lest meg som pappa.

– Det kjentes som at det ikke spilte noen rolle hvor mange bleier jeg bytter. Jeg kom ikke til å bli bekreftet i min rolle av samfunnet. Og da kjenner man seg ganske ensom.

I tillegg var det utfordrende å finne rollemodeller.

– Å bli forelder er eksistensielt. Men det finnes ikke alltid plass til de spørsmålene og den undringen man som skeiv kan sitte med.

– Det så tydelige rammer for hvilke normer vi skal fylle.

Spørsmål om alt

Nå er Chronholm gravid med parets fjerde barn. Hun føler seg trygg i rollen som forelder. Men som gravid benytter hun seg selvsagt av nettfora for gravide.

– Der stilles det spørsmål om alt mulig. Mange av spørsmålene er slike du kanskje ikke tørre still til jordmor, og det var sånn jeg skjønte at det kunne være behov for en spalte som det her. Og særlig for regnbueforeldre.

– Det er viktig å ha en representasjon av slike spørsmål. Man må vise at spørsmålene finnes. 

Og da, mener hun, ikke bare skeive gravide eller foreldres spørsmål, men slikt ungdom lurer på, og for alle aldre, kjønn og seksuellorientering; sex og samliv generelt.

– Alt som kan være vanskelig å ta opp med heteronormative helsepersonell er det mulig å stille spørsmål om.

– Eller bare det man ikke våger spørre sin fastlege eller jordmor åpent om, det vil jeg forsøke svare på.

Selv om Chronholm understreker at hun ikke svarer bare i kraft av sin utdanning, mener hun det også er viktig å få frem at det er forskjell på jordmorutdanning og -virke i Norge og Sverige, hvor hun har sin utdanning fra.

 Den svenske jordmorens arbeid inkluderer til en viss grad arbeid som her til lands utføres av helsesykepleiere på helsestasjoner for ungdom.

Alle innsendte spørsmål vil bli lest. Men det er kun spørsmålene som velges ut som vil bli besvart.

– Grunnen til at noen blir besvart kan være en aktualitet, eller om det er mange spørsmål som likner. Da vil på en måte mange likevel få svar.

Innsenderen som får sitt spørsmål publisert og besvart vil få beskjed på før publisering, som frem til jul blir annen hver søndag. Et utvalg vil også publiseres i magasinet Blikk. 

Send spørsmål til epost: sexogsamliv@blikk.no

Svarene i spalten erstatter ikke individuell svangerskapsomsorg eller medisinsk rådgiving.