Meninger
«Kjære Guldvog»
«Vi har demonstrert. Vi har snakket og skrevet i media. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få svar fra helsemyndighetene, særlig i perioden ungdommene våre har møtt stengte dører hos fastlegene. Ingen vil ta ansvar for å følge opp allerede påbegynt kjønnsbekreftende behandling», skriver Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder i Foreldre til transungdom i Sør.
I dag sitter vi som så deg snakke om behandlingstilbudet til unge under 18 med kjønnsinkongruens på NRK-nyhetene 26.06 Nyhetsmorgen - TV – I går – Nyhetsmorgen – NRK TV , og lurer på hva vi skal gjøre. Vi som er nærstående til de unge under 18 med kjønnsinkongruens, altså.
Siden Helsestasjon for kjønn og seksualitet fikk beskjed om å stoppe all hormonbehandling 21.04.22, for så å kunne starte opp igjen 03.05.22 (Gjenopptar hormonbehandling for transpersoner – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio), har behandlingstilbudet til ungdommene våre vært under konstant angrep.
Da Dr. Esben Esther Pirelli Benestad ble fratatt sin autorisasjon i februar, hadde mange av oss allerede varslet helsemyndighetene om bekymring over det ustabile behandlingstilbudet.
Vi har demonstrert. Vi har snakket og skrevet i media. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få svar fra helsemyndighetene, særlig i perioden ungdommene våre har møtt stengte dører hos fastlegene. Ingen vil ta ansvar for å følge opp allerede påbegynt kjønnsbekreftende behandling. (– Vi kan ikke gripe inn)
20.06 får vi beskjed om at Dr. Benestad får tilbake lisensen sin.
Dagen etter får vi beskjed om at Dr. Benestad ikke får lov til å jobbe på sitt kontor i Grimstad, men må finne seg en «underordnet stilling i offentlig helsevesen».
For oss er det en berg-og-dalbane: Fra gledeshyl på toppen, til skuffende nedtur og bråstopp.
Vi vet at noen stemmer blir hørt når behandlingstilbudet til unge med kjønnsinkongruens skal utformes, men vi lurer på om det er de riktige.
Vi ønsker ikke å få vite at alle under 18 må til Rikshospitalet for å få behandling via media. Behandlingstilbudet skulle desentraliseres Kjønnsinkongruens - Helsedirektoratet, ikke sentraliseres.
Dette er våre spørsmål:
Hva skal skje med de ungdommene som startet på kjønnsbekreftende hormonbehandling i fjor, da de var 16, som nå lever et godt liv på grunn av det?
Det er enda ett og et halvt år til flere av disse ungdommene er 18.
Hvem følger opp de foreldrene som mister ungdommene sine til depresjon og selvmord fordi reseptene deres går ut, og de kroppslige og psykiske konsekvensene er for vanskelige å leve med?
Mye god forskning viser at livskvaliteten til unge som mottar kjønnsbekreftende behandling, opplever økt tilfredshet med livet. Psykiske og fysiske plager minker, og færre tenker på å ta sitt eget liv. Psychosocial Functioning in Transgender Youth after 2 Years of Hormones | NEJM.
Vi registrerer at Helsedirektoratet har kommet med en uttalelse på sine nettsider, om at NRK har misforstått, og at hvorvidt kjønnsbekreftende behandling til unge skal gjøres til «utprøvende» nå blir utredet i spesialisthelsetjenesten.
Etter det siste året, tillater vi oss å tvile. Det er nettopp disse spørsmålene som er viktige å inkludere brukerne i. Det er viktig for oss å vite om ungdommene våre har rett til behandling eller ikke. Det er viktig for oss å vite om vi må dra til Oslo for å følge opp deres behandling, fordi den skal sentraliseres til Rikshospitalet.
Har Helsedirektoratet fått med seg at svært få transfolk er fornøyde med hvordan de blir møtt og fulgt opp på Rikshospitalet?
I Arkansas har fire foreldre og to leger gått til sak mot delstaten, som i 2021 vedtok å innføre en lov som gjorde det forbudt å tilby transungdom kjønnsbekreftende behandling.
20.06.23 opphevet en føderal dommer i Arkansas forbudet mot å tilby kjønnsbekreftende behandling til ungdom. Bakgrunnen for opphevingen er at loven er grunnlovsstridig, og at den krenker transungdoms grunnlovfestede rettigheter.
Her i Norge sier Grunnlovens § 92 at; Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.
«Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter er blant gruppene som blir diskriminert, stigmatisert og utsatt for vold over store deler av verden. Derfor har stater et ekstra ansvar for å passe på at deres menneskerettigheter blir ivaretatt», sier FN-sambandet på sine nettsider.
Nå vil vi minne helsemyndighetene på at de er en statlig myndighet, med plikt til å sikre menneskerettighetene, og at transfolk under 18 også er mennesker.
Vi kan ikke ta ferie mens ungdommene våre lider unødig på grunn av uvisshet rundt behandlingstilbudet.
Kan du?
