Henie Onstad Kunstsenter åpner storstilt utstilling om Atlanterhavet

Utstillingen «Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap» åpner 26. april i Henie Onstad Kunstsenter.

Havet har, med sine enorme dyp og vidstrakte overflater, fascinert kunstnere i århundrer. Det er både et symbol for romantisk lengsel og drama, og det er en arena for utforsking og erobring av nye territorier og ressurser. I vår tid er havet truet av forsuring, overfiske, temperaturøkning og issmelting, og de nordlige havene er svært sårbare.

– Norges forhold til Atlanterhavet har en lang historie, og havet er uløselig knyttet til norsk kultur, tradisjon og økonomi. En av de største utfordringene vi står overfor i dag, er havets økende sårbarhet, både med tanke på ressursutvinning, forsøpling og oppvarming. Henie Onstad er stolte over å presentere en utstilling som retter søkelys på presserende tema, samtidig som den viser til en lang historisk betydning, sier Anne Hilde Neset, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, i en pressemelding.

Denne internasjonale temautstillingen utforsker hvordan kunst, myter og vitenskap møtes i det nordlige Atlanterhavet. Utstillingen presenterer rundt 140 kunstverk fra 1400-tallet og frem til i dag, og den presenterer et bredt spekter av forestillinger om Nord-Atlanteren.

Hvordan har dette havområdet formet menneskers liv og lengsler gjennom århundrer?

– Utstillingen inngår i en serie tverrfaglige utstillinger ved Henie Onstad Kunstsenter som dykker ned i samfunnsaktuelle problemstillinger på tvers av kultur og natur, sier Susanne Østby Sæther, seniorkurator for fotografi og nye medier ved Henie Onstad. Hun har kuratert utstillingen sammen med Stefanie Hessler, direktør ved Swiss Institute i New York, og Knut Ljøgodt, direktør for Nordic Institute of Art.

– Gjennom et variert utvalg verk av sentrale samtidskunstnere belyser utstillingen havets avgjørende rolle i mange av vår tids presserende spørsmål, inkludert klimaendringer, migrasjon og utvinning av naturressurser, sier Hessler.

– Utstillingen demonstrerer hvordan norske og internasjonale kunstnere gjennom tidene har vært fascinert av havet, hvordan Norge som sjøfartsnasjon er reflektert i billedkunsten, samt fremhever det nordlige Atlanterhavets rolle i kunsthistorien, sier Ljøgodt.

Vitalisme og seksuell bevissthet

Rundt forrige århundreskifte ble sjøen et sted for fritid og rekreasjon. Strandliv, med bading, soling og nudisme, representerte en ny livsstil med vekt på sunnhet og naturlighet. I kunsten ble bademotiver utbredt. Dette reflekterte datidens vitalisme, en strømning basert på ideen om en særskilt livskraft i alt levende. Vitalismen forstås gjerne som en motreaksjon mot 1800-tallets angivelig «dekadente», urbane livsførsel, som hadde oppstått i kjølvannet av industrialismen. Hos flere av datidens kunstnere er vitalismens idealer reflektert. Her ser vi dette i scenene til norske Edvard Munch (1863–1944) og svenske Eugène Jansson (1862–1915), der unge menn bader fritt og nakent.

Samtidig representerte Janssons malerier av sjømenn nye fremstillinger av kjærlighet og erotikk mellom menn. Badtavla (1908) henter sitt motiv fra den svenske marinens badehus. Her stuper en naken mann ut i bassenget, mens en gruppe betrakter scenen. Maleriet fokuserer nettopp på betrakternes blikk på stuperen – et blikk som vi deler. I bakgrunnen skimter vi menn iført matrosdrakter. I datidens Stockholm var det kjent at matroser og soldater kunne være tilgjengelig for seksuell omgang med andre menn, ofte mot betaling. Innenfor psykologien oppsto det samtidig en ny bevissthet om mangfoldet i menneskelig

Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap presenterer både historiske verk og helt nye verk laget for eller tilpasset utstillingen. Den viser også flere historiske og samtidige kunstnere som sjeldent vises i Norge, som Gösta Adrian-Nilsson, Dineo Seshee Bopape, John Constable, Joan Jonas, Jean Painlevé, Trevor Paglen, Allan Sekula og J.M.W. Turner.

Blant temaer som tas opp i utstillingen er kartlegging og utvinning, hverdagsliv og arbeid på sjøen, romantikken og havet, migrasjon og kolonialismens bølger og havets økologi.

Utstillingen følges av en rikt illustrert katalog, utgitt i samarbeid med forlaget Skira, med nyskrevne tekster av Camilla Brattland, Stefanie Hessler, Melody Jue, Knut Ljøgodt, Martin Olin, Patrik Steorn og Ove Stødle. Redaktører for katalogen er Susanne Østby Sæther, Stefanie Hessler og Knut Ljøgodt.

Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap følges også av et rikt sideprogram, som begynner allerede åpningshelgen 27.–28. april, med en performance av den danske kunstneren Marie Kølbæk Iversen. I Donnimaar fremfører Kølbæk Iversen til dels glemte, oversette og fortrengte folkesanger om havfolk fra sin østatlantiske hjemregion i Vest-Jylland. Som del av performancen vil Kølbæk Iversen bruke skulpturene i videoinstallasjonen Rovhistorier i utstillingen som slaginstrumenter. Åpningshelgen byr også på prøvevisning av hryggr, en ny forestilling av koreograf og danser Bára Sigfúsdóttir med musikk komponert og fremført av komponist og musiker Eivind Lønning. Forestillingen er inspirert av den poetiske og metaforiske relasjonen mellom Atlanterhavet og menneskekroppen.

Utstillingen «Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap» åpner 26. april i Henie Onstad Kunstsenter.