Gir ut sang for å ta tilbake livet etter terroren

Fredag 25. juni i fjor spilte bluesbandet Jan Arild Sørnes & The Elektriske Bandet på Herr Nilsen i Oslo. Den siste låten de spilte før de gikk av scenen, var «What A Wonderful World». Deretter satte de seg på uteserveringen. Fornøyd med å ha gitt sitt publikum en god opplevelse.

Jan Arild har ikke vært på Herr Nilsen siden den natten. Men fredag 3. mars skal han og bandet tilbake. Samme dag slipper han singelen «Hei, du der oppe». Melodien er Neil Youngs «Hey, Hey, My, My» (1978). Teksten har han skrevet i samarbeid med tekstforfatter Ingvar Hovland.

Så maskinpistolen

For musikeren bosatt i Alta, handler sangen om å ta tilbake gleden ved musikken. Den var ferdigskrevet før terroren. Men først etterpå skjønte han hva den handlet om, og hvordan den kunne representere for ham og hendelsen.

– I stedet for å oversette en tekst direkte fra engelsk til norsk, kan man jo tolke teksten. Jeg ville at refrenget skulle være «Hei, du der oppe, rocken kan du aldri stoppe», for jeg føler at Neil Young synger om at rusen har makt. Jeg tolker at makt er et begrep som kan brukes om det meste. Som da mannen med våpen hadde makt i tre minutter 25. juni.

– Jeg så at han sto med maskinpistolen. Jeg så det gnistre ut av våpenet. Kroppsholdningen hans kommer jeg aldri til å glemme. Den sa «jeg skal drepe dere».

Fredag på Herr Nilsen

Jan Arild fikk ikke sove etterpå. Han var våken i godt over et døgn. I løpet av det døgnet holdt han også en konsert i Horten. Konserten var ikke en del av Pride. Jan Arild var en av de ikke-skeive som ble rammet. Horten-besøket var bare en vanlig spillejobb.

– Det var jævlig spesielt. Jeg er jo en livlig finnmarking som liker å både ha og skape stemning rundt meg. Konsertene mine har blitt kalt musikalske stand-up. Det er en lun humor hvor jeg får med meg publikum.

– Det er det vi vil gjøre på fredag på Herr Nilsen også. Etter noen måneder med en uggen stemningen i kroppen skal vi spille og få avsluttet konserten sånn som vi vil, med en god følelse. Vi vil ikke la oss i skremme av det som skjedde. Det er ingen som skal legge noen demper på det vi gjør.

Har slitt etter terroren

På mange måter er fredagens konsert egenterapi. Jan Arild har slitt etter terroren. Søvn har fortsatt å være et problem. En periode var han sykemeldt. Han har ikke klart å gå i området mellom London Pub og Tinghuset i Oslo. Han har tatt store omveier. Det gjør for vondt i magen å være nær. Han går ikke lenger på byen etter spillejobber. Forsamlinger generelt har han håndtert dårlig. Ser han noen med en svart bag, kjennes det ekstra ille.

– Jeg så han komme gående mot oss med den bagen. Først trodde jeg han hadde smittemaske, men det var skjegget. Så kom lyden av fyrverkeri, det vi trodde var fyrverkeri, før vi forsto at det ikke var det. Det var skudd. Vi kom oss i dekning, hørte skuddene, og var redde for at det var flere som skjøt.

Avhørt av politiet

– Da vi kom ut igjen og så at de forsøkte gjenopplive han som var skutt, sa en sykepleier til meg: «det har gått over ti minutter, han er død». Da gikk kroppen min i en rar modus. Hele den natten gikk jeg i en boble.

Han var blant dem som ble avhørt. Han forklarte politiet hva han hadde sett.

– Før jeg skrev ned hva jeg hadde sett, sto vi utenfor Thon-hotellet. Det å stå der og se alle de unge som ringte hjem, eller ropte om hjelp, det gjorde et sterkt inntrykk. Som en far selv hadde jeg lyst til å favne om alle og si «at det her går bra» …

Ingen oppfølging

Ingen offentlige instanser har tatt kontakt med ham i etterkant for å høre hvordan det går med ham. Rådet fra politiet etter avhøret, var at han selv skulle ta kontakt med lege slik at det ble registrert hva han hadde vært gjennom. Det gjorde han. I tillegg forsøkte han et par timer hos psykolog. Men han opplevde ikke at terapeuten ga ham rom til å snakke om det han hadde opplevd.

– Jeg har måtte klare dette selv. Min terapi har vært å bygge lego sammen med min datter på fem år. Da sitter vi på gulvet sammen en time eller to, bygger lego og snakker om livet. Du skal ikke undervurdere verdien av lego.

Mangelen på annen oppfølging tror han har sammenheng med at helsevesenet og støtteapparatet ikke er rustet for denne typen hendelser.

– Vi har ikke bra nok støtteapparat her i landet. Det store spørsmålet er hvor mange som ikke har tatt kontakt med lege i etterkant, og fortsatt sliter.