Historie farget i rosa champagne

Kronikk av Anniken Huitfeldt, likestillingsminister da ekteskapsloven ble foreslått i 2008, Kjell Erik Øie, tidligere leder av DNF-48, og Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talsperson Ap.

Vi var ikke der da Høyre fjernet en av Norges første åpne homofile fra sin stortingsliste

. Derfor har vi ikke noe grunnlag for å korrigere Kristin Clemet, Erling Lae og Per Kristian Foss når de hevder at Wenche Lowzow ikke ble fjernet fra Høyres stortingsliste fordi hun var lesbisk. Men selv om vi ikke var der, er det ganske åpenbart at homofile politikere i alle partier møtte langt større motstand i 1985 enn i dag. En påstand som innebærer at partiet Høyre var fri for slike holdninger er vanskelig å forstå.

Noen setninger er så grelle og avslørende at de aldri blir uttalt.

«Jeg vil ikke stemme på henne fordi hun er en kvinne» er en slik setning. «Jeg vil ikke stemme på henne fordi hun er lesbisk», er en annen slik setning. De fleste vil være enige i at på tross av at disse to argumentene ikke benyttes i åpne debatter, så diskrimineres kvinner og homofile fortsatt. Diskriminering i moderne tid fungerer ikke som eksplisitte utsagn om at du ikke når opp fordi du er innvandrer eller funksjonshemmet. Men likevel møter personer som er annerledes mer motstand i politikk så vel som i arbeidsliv i dag og enda mer i 1985. Lowzow ble valgt inn på Stortinget kun fem år etter at homofili ble avkriminalisert i Norge.

Nominasjonsprosessen

rundt Wenche Lowzow er umulig å diskutere bare på bakgrunn av hva som ble sagt. Hun ble fjernet. Det vet vi er korrekt, selv om ingen sa de ikke stemte på henne fordi hun var lesbisk. Hun ble i siste periode lite benyttet som foredragsholder i Høyre. Det vet vi er korrekt, og det ble sagt at hun viet sitt politiske engasjement til et smalere interessefelt (les homofiles rettigheter).

Lowzow var åpen homofil politiker

i en tid da Per Kristian Foss levde skjult i det samme partiet

.

I 2010 sa Foss til NRK at hans homofile legning var en av årsakene til at han aldri ble Høyre-leder. I dagens samfunn der homoer føder unger og homofile står frem fra alle lag av befolkningen, er det lett å glemme historien. Og det er lett å glemme de strukturene som usynliggjør folk som er annerledes.

Det sies at kvinner må være dobbelt så dyktige

som menn for å lykkes. For en lesbisk, folkevalgt kvinne må det i 1985 ha vært enda vanskeligere.

I dag har Wenche Lowzow passert 90.

Høyre er blitt et politisk parti som hyller mangfold og som har hatt og har mange svært dyktige homofile politikere. Det er derfor lett å farge historien med dagens rosa sprudlende champagne. Lae, Foss og Clemet var helt sikkert ikke blant dem som brukte Lowzows seksuelle legning mot henne i 1985. Det var sikkert andre argumenter som gjorde at Lowzow møtte motstand. Men at det var lett å mobilisere motstand mot Lowzow på grunn av hennes legning er mer enn sannsynlig. Det er nærliggende å tro at det var utstrakt grad av diskriminering av homofile i alle politiske partier i 1985. Høyre var neppe et unntak.

En vandrehistorie

, kaller Clemet, Foss og Lae Harald Stanghelles påstand om diskriminering av Lowzow i 1985. Nå er Lowzow 90 år og for gammel til å ta til motmæle mot sine gamle partikollegaer. Partiet kastet henne halvannen periode etter at hun skapte verdenshistorie. Det er i hvert fall korrekt. Anniken Huitfeldt, likestillingsminister da ekteskapsloven ble foreslått i 2008Kjell Erik Øie, tidligere leder av DNF-48Anette Trettebergstuen, Likestillingspolitisk talsperson Ap