Skeiv lokalhistorie fram i lyset

Tone Hellesund er en av redaktørene for antologien, og er også en av pionerene i Norge på fagfeltet. Hun har jobbet med skeiv historie de siste 20 årene og forteller om en svært gledelig utvikling. Fra nærmest å stange hode i veggen og se langt etter forskningsmidler, er det nå økt interesse for å forske på skeives historie.

– Det har vært et tungt felt å få gjennomslag for, og det har vært vanskelig å få penger til å forske på skeives historie. Det er først i de aller siste årene at det har blitt et skikkelig legitimt forskningsfelt. Det er veldig gledelig å se at mange etablerte institusjoner nå forstår at de har hatt manglende kunnskap om dette feltet, sier Tone Hellesund, som er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

På sjøen og i folkediktning

«Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser» er tittelen på antologien som er en del av en skriftserie fra Norsk lokalhistorisk institutt på Nasjonalbiblioteket.

Antologien gis ut i forbindelse med Skeivt kulturår 2022, og lokalhistorie er her definert vidt. Det dreier seg ikke bare om skeiv historie i norske bygdesamfunn. Her er kapitler om skeive i norsk folkediktning, skeivhet til sjøs og skeive bilder i Anno museums fotoarkiv. Men også kapitler om å være skeiv innvandrer i bygde-Norge, om læstadianisme, samer og skeivhet i Nord-Troms og bygdesladder, parforhold og småbyhomofile i mellom- og etterkrigstiden for å nevne noe.

– Vi håper at antologien skal inspirere til mer forskning på ulike temaer. Alt vi skriver om fokuserer ikke på det lokalhistoriske, men det foregår i et lokalmiljø. Når tema er skeivhet til sjøs, så foregår jo også det i et lokalmiljø hvor skipet er lokalmiljøet, sier Hellesund.

Tvunget til å bryte opp

Selv har Tone Hellesund skrevet et kapittel om romantiske vennskap og da spesielt den fasinerende historien til Agnes Mathilde Wergeland (1957-1914), den første norske kvinnen som tok doktorgrad. Hun tok sin doktorgrad i historie i Zürich før det var mulig for kvinner å gjøre det i Norge.

Wergeland reiste mye, hadde forhold til flere kvinner og endte sitt liv på prærien i «det ville vesten», i Laramie i Wyoming i USA. Hun kom til USA i 1890, og levde der de siste 24 år av sitt liv.

– Hennes historie handler mer om manglende forankring i et sted enn om historie knyttet til et spesifikt lokalsamfunn. Men det kan også være et interessant perspektiv. Hvem er det som opplever seg ekskludert og forvist, som ikke føler seg hjemme, men er tvunget til å bryte opp og reise et annet sted? Etter å ha levd et liv der hun store deler av tiden ikke hadde tilhørighet til et sted, endte Agnes Mathilde Wergeland opp i Laramie i USA. Der var hun mer tilknyttet et landskap og et lokalsamfunn enn hun noen gang hadde vært, sier Hellesund.

Ingen elendighetshistorie

Antologien er på over 500 sider, og det er umulig å gå i detalj om temaer i en artikkel som dette. Tone Hellesund har som redaktør god kjennskap til alle artiklene.

– Er det noe som har overrasket deg spesielt?

– Det jeg synes har vært spennende er å se hvilke mulighetsrom som har eksistert opp gjennom historien. Vi har ofte et inntrykk av at skeives historie kun er en elendighetshistorie, en uendelig pøl av grusomheter og undertrykkelse. Men ser en på de konkrete historiene som fortelles her, så stemmer ikke det. Motstanden i lokalmiljøene til sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser har vært veldig varierende avhengig av tid, sted, sosiale lag og etnisitet. Det er ingen rettlinjet historie fra mørke til lys.

Og det er nettopp de folkelige forståelsene som er det interessante med denne antologien, sier Tone Hellesund. Dette er også noe hun ser nærmere på som prosjektleder for forskningsprosjektet Oueerdom, som tar for seg skeive hjemmeliv og intimiteter i Norge i perioden 1842–1972.

– Tidligere har forskningen fokusert på hva kirken, medisinen og psykiatrien har ment, hva jussen har sagt. Men hvordan folk flest har sett på skeive opp gjennom tidene er en helt annen sak, og det prøver vi å få fram i antologien. Mangel på forskning på dette feltet har gitt et inntrykk av at fortiden er mye mer heteroseksuell enn den faktisk har vært, sier Hellesund.

Tause bygdebøker

Men hvor henter forskerne så kunnskapen fra? Det er vel ikke all verdens skriftlige kilder om skeives historie når den er forsket så lite på? Er det for eksempel noe å hente i bygdebøker?

– Skeives historie er stort sett fraværende i bygdebøker. Det skyldes nok en tabutradisjon der dette feies under teppe. Det er blitt foretatt sensur av hensyn til pårørende eller homoseksuelle selv for å «skåne» dem, for å hindre at noe som var forbundet med skam kom ut. Men lokalhistorikere rundt om har mye interessant kildemateriale og kunnskap, og vi håper og tror at de i årene framover også vil skrive denne delen av den norske bygdehistorien.

Hellesund forteller at mye kan leses ut av offentlige registre, som folketellingsmateriale, kirkebøker og skifteprotokoller om arv. I museer rundt om finnes det også lokale arkiver med etterlatte brev og dagbøker, og det finnes folkelivsarkiver fulle av lokale opptegnelser.

– I Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger er det også mye spennende å finne, for eksempel i gamle aviser. Skeivt arkiv tar nå imot alt materiale som kan si noe om skeiv historie og gjør videointervjuer. Samlet sett kan alt dette gi oss nyttig kunnskap.

Politisk prosjekt

Tone Hellesund har vært helt sentral i arbeidet med å opprette Skeivt arkiv i Bergen. Hun hadde idéen til det i 2012, og sitter i dag i referansegruppa.

– For meg er det å drive med skeiv historie også et politisk prosjekt. Det er viktig å sørge for at folk har kunnskap om at skeives historie er en del av norsk og alle lands historie, ikke minst for å demme opp for det vi blant annet ser i Russland i dag, sier Hellesund.

Hun viser til at myndighetene mange steder i verden forsøker å utslette spor etter skeivhet i sine nasjonale historier og skape myter om at kjønnsoverskridelser og sammekjønnsrelasjoner er noe nytt.

– Argumentet er ofte at dette er noe fremmed som kommer fra et annet sted. Men dette er en del av alle lands historie. Derfor er det så viktig å dokumentere og forstå historien, blant annet for å være bedre i stand til å møte anti-skeive holdninger og argumenter i dag, sier Tone Hellesund.