Historisk Barents Pride

Lørdag 23. september gikk 200 mennesker i den aller første Barents Pride, et initiativ av FRI, Amnesty International Norge og Helsingforskomiteen, i samarbeid med Maximum og Skeiv Verden. Tekst: Kaja Glenne Lund.

Paradedeltagerne samlet seg på skolen i Kirkenes, og gikk en rute inn mot sentrum, rundt hjørnet ved torget og videre inn i gågata. Ytterst få hadde møtt opp som tilskuere, men noen få stod langs kanten ved torget og ble overveldet av kjærligheten og varmen som strømmet fra paraden. Deltakerne var en blanding av norske og russiske lhbtqi-aktivister som deltar på arrangementet Barents Pride, som arrangeres for første gang i Kirkenes.

Etter paraden samlet deltagerne seg på torget der Ingvild Endestad, leder av FRI, ønsket velkommen og takket for oppmøtet og samarbeidet på tvers av organisasjoner og land.

Den første til å holde appell var Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger kommune som gikk foran i paraden for første gang. Han åpnet sin appell med å sitere kong Harlad om at her i Norge er gutter og jenter glade i hverandre.

Han fortsatte også med å si at «Kjærligheten kjenner ingen grenser, hverken når det gjelder kjønn eller land,» til stor applaus fra tilhørerne.

Rafaelsen vedkjente at Norske homofile har stått på og jobba med rettigheter, men at vi ikke er helt i mål ennå. Men derfor mener han at det er flott at norske og russiske aktivister kan møtes i Kirkenes for å styrke arbeidet for menneskerettigheter i Russland.

Den neste appellen som ble holdt på torget var av lederen for Maximum, et russisk lhbt-nettverk, Sergei Alekseenko. Han fortalte til tilhørerene at man kan miste jobb, familie og leilighet bare fordi man vil være seg selv. Homofile aktivister blir fengsla, og motstandsbevegelsen er støttet av religiøse ledere og den russiske regjeringen. Mange nye lover gjør det vanskelig å være homofil. Spesielt gjelder dette i Kaukasus området og i Tsjetsjenjenia - hvor folk blir forfulgt eller bare forsvinner fordi de er homofile. Alekseenko fortsatte med å uttrykke sin takknemmelighet for å kunne være i Kirkenes. Det ville vært umulig å arrangere pride i Murmansk slik som tilstanden er i Russland i dag.

Amnestys politiske rådgiver Patricia Kaatee var overveldet over oppmøtet.

– Jeg er særlig rørt over at så mange av Kirkenes egne innbyggere deltok i priden i solidritet med sine russiske naboer. Kjærlighet sier ingen grenser, sier Kaatee.

– Tredve minutters kjøring fra Kirknes så kommer du til den russiske grensen. Går du over den, så mister du mange rettigheter, både om du er skeiv og/eller menneskerettighetsakvist. Derfor er denne solidaritetsmarkeingen i Kirkenes i dag så viktig, og det er fantastisk å se hvordan lokalsamfunnet har stilt opp. Vi er svært fornøyd med politiets innsats for å sikre priden nødvendig beskyttelse, og vi er veldig takknemlige over at ordføreren ønsket å gå sammen med russiske og norske aktivster foran i toget, sier Kaatee.