Det er lov å elske. Det er lov å sørge

Tittelen Enkemessa kommer fra den legendariske homoklubben Den sorte Enke, der den musikalske minnemarkeringen opprinnelig fant sted. Lørdag 5. november holdes Enkemessa igjen, i regi av Svein Fuglestad.

Svein Fuglestad arbeidet i 25 år på Aksept, Kirkens Bymisjon sitt tilbud til Hiv-positive og alle som er berørt av Hiv. I 2011 ble Fuglestad utnevnt til Årets æreshomo for sin innsats på feltet. Utmerkelsen innebar også en anerkjennelse av betydningen solidaritets- og minnemarkeringen Enkemessa hadde for det homofile fellesskapet ved starten av 1990-tallet.

Oppdemmet sorg

Dobbeltbunnen i navnet bærer med seg årsaken til at Enkemessa var nødvendig. Ved starten av 1990-tallet ble altfor mange homofile menn altfor tidlig etterlatte, -igjen etter kjærester og venner som døde av aids.

– Jeg husker folk kom ned fra baren oppe, med røyken og pilsen i handa. Så sto de der og sang med i salmen «O bli hos meg». Det var utrolig sterkt. Vi var jo litt nervøse for hvordan folk ville reagere. Det var vel en 120 menn der, stort sett menn i alle fall. Det var gråt, omfavnelser, så mye oppdemmet sorg.

Svein Fuglestad snakker om den mørke kjelleren på homsediskoteket Enka. Aids-epidemien var på sitt mest aktive og det fantes enda ikke medisiner for å stagge hiv-viruset. En etter en gikk unge sterke menn ut av rekka. Tilbake sto de som hadde vært glad i dem, ofte uten å bli anerkjent som viktige, verken av kjærestens familie eller kirka.

Kirka var ikke stedet

– Dette var en tid der veldig mange ble syke og døde av Aids. Men det skulle liksom ikke snakkes om døden, man ville fokusere på livet, på det å leve. Det var mye redsel og mye stigma. Det var en krevende tid, og kirken var jo veldig negativ og avvisende til homofile, sier Fuglestad.

– Det var ikke lett å være homo i kirkelig sammenheng, og mange ville ikke sette sine bein innafor ei kirke. Det å gjøre ting for å minnes eller vise solidaritet, vise at vi sto sammen, det var ikke lett å få til i en kirkelig sammenheng.

Det å møte folk der de var, ble derfor viktig.

– Dette, altså Enkemessa var ideen til Helge Fisknes, forteller Fuglestad.

Fisknes startet Aksept og var daglig leder, han var prest og ganske radikal i sin måte å møte hele mennesket på.

–Vi fikk go til å gjøre denne minnemessa på dansegolvet på Enka og gjorde den tre år på rad i forbindelse med Allhelgensdag, forteller Fuglestad.

Viktig at de unge får vite

Nåtidens framføringer av Enkemessa, som også ble gjort på Pride House noen dager før terrorskytingen mot London Pub, er en interaktiv og musikalsk gjenfortelling av den opprinnelige.

– Vi synger de sangene og salmene vi gjorde, og vi tenner lys. Vi gjør messa både for de som var en del av det for 30 år siden, men ikke minst for de som er unge i dag, som ikke vet hvordan det var den gangen. Det er en helt annen tid nå, Hiv positive lever ofte nesten uten målbart virus, helt vanlige liv, sier Fuglestad.

Kirka kan være stedet

Også kirkens relasjon til homofile har endret seg.

– Forestillingen 5. november er finansiert av Bispedømmerådet, forteller Fuglestad.

– Den norske Kirke har dette som del av sin markering av Skeivt kulturår. Jeg skal også gjøre messen på Elsker på Verdens aidsdag 1. desember.

Svein Fuglestad har brukt det meste av sitt yrkesliv i Kirkens bymisjon og i Aksept, lavterskeltilbudet som har vært så viktig for folk med hiv. Nå underviser han på Institutt for sosialfag ved Oslo Met. Han skal framføre Enkemessa der også, i forbindelsen med storbyuniversitetes egen markering av Skeivt kulturår, en feiring over flere dager med start 8. november.

– Det er også en del av den faglige virksomheten å vise Enkemessa der, å vise betydningen av musikk og det å gjøre ritualer sammen for å bygge fellesskap og møtes i solidaritet, sier Fuglestad.

Stadig trusler mot skeive liv

I forbindelse med terrorskytingen i Oslo ble behovet for skeivt fellesskap svært tydelig da det manglet. Med lite ryggdekning fra et utydelig politi gikk folk i Oslo ut i en spontan pride, en solidaritet og protestmarsj.

– Jeg har med en hale i messa som tar opp både pandemien og terrorskytingen, forteller Fuglestad.

– Jeg knytter det opp til sangen «We shall overcome», som har vært en kampsang for mange miljøer, for frigjøringskamp for slaver og for homokamp.

Aids-epidemien er stort sett stagget i vår del av verden, men trusselen mot skeive liv er der, like under overflaten.

– Vi sang den sangen for 30 år siden også, sier Svein Fuglestad.

– Det kommer stadig nye utfordringer.

Info: «For å tenne lys» -En fortelling om ‘Enkemesse i en allehelgensnatt’