Hjelp til homofile innvandrere

Alternativ til Vold er i gang med et prosjekt rettet mot homofile innvandrere. – Vi vil gi et tilbud som, i tillegg til å håndtere de psykiske elementene i en vanskelig situasjon, også handler om å ivareta sin egen sikkerhet i et miljø hvor det kan være vanskelig å være homo, sier Psykolog Ragnar Kværness. Etter å ha fått prosjektmidler fra Barne og Likestillingsdepartementet har Alternativ til Vold nå startet et prosjekt rettet mot homofile med innvandrerbakgrunn. – Å stå fram i miljøer som er negative og fiendtlige til homofili kan være mer enn bare ubehagelig. Det kan være direkte farlig. I prosesser som tar mye av tankene vil vi være der for å hjelpe dem til å ta realistiske vurderinger rundt egen sikkerhet, fortsetter Kværness. «I klemme mellom to minoriteter – Flerkulturelle homofile og lesbiske, må de forbli tause?» er det fulle navnet på prosjektet. Kværness driver det sammen med kollega Karsten Ekren. – Vold, taushet og skam henger tett sammen i denne tematikken. Det er en ond sirkel, og gjør at mange forblir tause, både om seksuell orientering, men også om volden de utsettes for. Hittil har ikke Alternativ til Vold fått noen klienter til det ferske prosjektet. – Og det er egentlig ikke så rart. Dette er en vanskelig problematikk for mange, og vi regnet med at det kom til å gå litt seigt i begynnelsen. Derfor samarbeider vi med Skeiv verden, som tar prosjektet vårt ut til mennesker det gjelder. Blant annet håper vi på å få startet fokusgrupper. Mye av ressursene vil til å begynne med gå til å lage undervisningsmateriell og sørge for å reise fokus og debatt, delta på konferanser og sette det på dagsorden. Kværness forteller at Alternativ til Vold har tatt kontakt med sentrale personer i innvandrergrupper og miljøer i forbindelse med prosjektet. – Vi har informert forskjellige organisasjoner, helsearbeidere og andre sentrale personer. Vi har ikke fått noen som helst respons, og det finner jeg skuffende. Homofile innvandrere kan møte store utfordringer, og jeg hadde ønsket at noen i de forskjellige innvandrergruppene hadde ønsket å følge det opp, sier Kværness.