– Homobevegelsen fjerner seg fra det folkelige

Homobevegelsen er i ferd med å snobbe seg bort fra sine egne, sier Erik Scott, leder i Skeiv Verden Midt-Norge.

– Cis? Interseksjonalitet? Lhbtqia+? Vi må huske at ikke alle skeive er hvite, høyt utdannede homser med forutsetning for å forstå slike begreper. Hva med dem som ikke har høyere utdannelse og som av forskjellige grunner verken kan eller vil følge med på begrepsgaloppen? spør Erik Scott.

Lederen i Skeiv Verden Midt-Norge mener vi må anerkjenne at vi kjemper mot en felles fiende i isolasjonen. For at vi skal gjøre det må vi stå sammen, og det gjør vi ikke i stor nok grad i dag.

– Vi må åpne opp homobevegelsen slik at vi får med oss de som ikke er så lett å fange opp. Alle må være «like inkluderte i klikken», sier han.

Farlig å føle seg usett

Nevropsykolog Scott har vært leder i Skeiv Verden Midt-Norge i to år. Scott er halvt amerikansk, og har med norsk mor og amerikansk far byttet på å bo i Norge og USA opp gjennom oppveksten. Av venner og kolleger beskrives han som en ildsjel med en egen evne til å løfte menneskene runde seg.

– Jeg ser egentlig ikke på meg selv som en leder, men som en vert. Min oppgave er å få alle til å føle seg velkomne. Som psykolog vet jeg at man ikke skal undervurdere det å føle seg usett, og derfor er jeg ekstremt opptatt av at folk som oppsøker oss skal føle seg møtt og sett, sier han.

Scott er opptatt av lavterskeltilbud og av å bevare folkeligheten i tilbudene til homobevegelsen. Annenhver fredag arrangerer Skeiv Verden Midt-Norge kafétilbudet «Red House», hvor det ifølge Scott kommer alle slags mennesker, og sånn skal det være.

– Skeive, heterofile, gamle, unge ... Fokuset vårt ligger på å skape trygge møteplasser. I en relativt liten by som Trondheim ser dette litt annerledes ut enn i Oslo, hvor man lettere blender inn. Mange av dem som kommer til oss er redde for å bli avslørt og trenger trygge rammer rundt relasjonene sine, sier han.

Mennesker er muligheter

Noe av det fineste Erik Scott vet er når mennesker møter hverandre gjennom Skeiv Verden og forsvinner ut i Trondheimsbyen sammen.

– Skeiv Verden sentralt tar seg av de store temaene. Jeg sier ikke at vi ikke skal tenke stort, men for oss er det som skjer her viktigst. For dem som bor i Oslo er alt utenfor Oslo distriktet, men sånn er det ikke. Overalt i landet finnes det folk bak stengte dører som ikke vet hvor de skal gå, og det er noe vi må jobbe sammen for å løse, sier han.

Erik Scott har ikke noen komme-ut-historie å komme med, for han har egentlig aldri vært i noe skap. Ikke har han støtt på noen problemer som dobbel minoritet heller.

– Jeg vet jeg har vært heldig, men jeg er nok også over gjennomsnittet bevisst på å se muligheter, sier Scott og illustrerer tankegangen sin med å bevege den ene fingeren mens resten av hånden ligger i ro.

– Det eneste jeg vet er at jeg kan røre på fingeren min i dag. Kanskje kan jeg røre på den også i morgen, men det vet jeg ikke. Jeg ser på livet som en gave jeg har til låns, sier han. Å motarbeide offerroller handler om å se muligheter uansett hva som skjer, mener han.

Psykologen ser også på mennesker på samme måte. Som muligheter og ikke avgrensninger.

– Alle mennesker har en historie. Folk er superinteressante. Jeg har ikke møtt et eneste kjedelig menneske. Det er klart jeg har møtt mennesker jeg ikke har likt, men ikke kjedelige mennesker!

Oppgjør med definisjonstrangen

En lei hang til å ville putte mennesker i bås er ikke bare noe som definerer det heterofile majoritetssamfunnet, her må også homomiljøet ta et oppgjør med seg selv, mener Scott.

–Vi skal være svært forsiktige med å fortelle folk hvordan de skal definere seg selv og te seg. Vi må huske at homobevegelsen ikke vokste fram i de konforme miljøene, men blant mennesker som brøt med konformiteten. Når vi har kommet til det punktet at folk kan definere seg fritt uten innblandinger, da har vi kommet langt!

Scott syns også det er trist at man blir sett på som en outsider om man har meninger som skiller seg fra det hvermannsen mener.

– Folk må få si meningene sine uansett hva de mener, det er en bærebjelke i det demokratiske samfunnet. Aksept går begge veier. Hvis jeg krever aksept for meg selv, så må jeg også akseptere andre som de er. Du mener ditt og jeg mener mitt, og sånn skal det være. Ekte kjærlighet, for meg handler det om å gi slipp på viljen til å endre et annet menneske, sier Erik Scott.