Kjærlighet og selvtillit

Den britiske soul-sangerens debutalbum «In the Lonely Hour» førte til enorm oppmerksomhet allerede før det ble sluppet i 2014. Samme år vant han Critic’s Choice Award, og prisen BBC Music Sound Of som årets mest lovende artist, to sikre tegn på suksess i musikkindustrien. Alt gikk Sam Smiths vei, men han var likevel ikke synlig glad da jeg intervjuet ham. Han var høflig, men også irritabel og avvisende og ga ingen respons på mine forsøk på spøk. Han var dessuten tjukkere på den tida, og var generelt vanskelig å nå fram til. Intervjuet med ham varte i bare 40 minutter før han unnskyldte seg fordi han måtte «hvile stemmen».

Under intervjuet fire år senere, i toppetasjen på en fisefin restaurant i Soho i London, er han kanskje ikke helt forandret fra forrige gang, men han har i alle fall vært gjennom en kraftig «make-over». Mens han før gikk mest kledd i helsvart, stiller han nå i hvit t-skjorte og jeans. Smilende, vennlig og ivrig på klemming. Han rager fortsatt i lokalet med sine 188 centimeter, men er nå mye tynnere på grunn av en streng diett. Med sine store uttrykksfulle øyne og sin myke «dopey» stemme er det også noe barnslig over ham.

HELVETES OPP- OG NEDTURER

Tatoveringer dekker store deler av kroppen hans. Ordene «Alone» og «Honesty» har fått hver sin biceps. – De er dramatiske, jeg vet ikke hvorfor jeg har dem, sier han mens han himler litt med øynene.