Homolobbyen rett i øret

Jon Reidar Øyan er til daglig bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, og John Trygve Tollefsen jobber som pressekontakt og kommunikasjonsrådgiver i Fellesforbundet. Sammen er de akkurat de to middelaldrende homovennene de mener du vil ha på øret.

— Selv om førtiåra kom litt brått på, holder vi humøret oppe, sier de to, som har kjent hverandre i en mannsalder.

For femten år siden jobbet de i LLH, med mål om å få innført en felles ekteskapslov.

— ­Kristenkonservative landet over mente da vi var en del av den mektige homolobbyen, sier de som forklaring på hvorfor podkasten heter nettopp homolobbyen.

Lubne homoer

I havet av podkaster finnes det noe for enhver smak. Og det skeive tilbudet er stort, også her til lands. Den nye podkasten Homolobbyen har spesielt én målgruppe for øyet.

— Den primære målgruppa er litt lubne homoer i 40-åra på Tøyen. Men det er veldig gledelig å høre at andre også kan ha glede av dette. Målet vårt er å være «dine homovenner på øret», sier Jon Reidar Øyan til Blikk.

Han mener alle har godt av å ha noen gode homovenner.

— Er det en ting både heterogutta, lesbene og fag hagsene våre setter pris på, er det at vi ikke holder tilbake bare fordi de er i rommet. Og det fine med podkast er at vi ikke tvinger oss på noen. Du må aktivt velge å lytte. Så kan det hende det blir mer vulgært når vi blir varmere i trøya, forklarer John Trygve Tollefsen.

Urbaniserte homoer

— Men trenger virkelig verden nok en podkast, og trenger vi Homolobbyen?

— Vi erkjenner at vi begynner å få selvtilliten til middelaldrende hvite menn, men vi nekter å påstå at verden trenger dette. Det er nok mer vi som trenger denne podkasten, fordi vi trives i hverandres selskap, har mye på hjertet og liker å skravle sammen, sier Øyan.

Han tror at det de snakker om kan være interessant og artig å høre på.

— Vi har jo tenkt å by på oss selv og våre egne erfaringer, både fra da vi var «the only gay in the village» og som urbaniserte homoer i Oslo over to tiår, sier Tollefsen.

Alt som er homo

Tematikken vil være så mangt, med dagsaktuelle tema og fordypningstematikk. Men en ting vil gjennomsyre sendingene.

— Vi skal snakke om alle ting homo. Hvis det er et tema vi synes er gøy, engasjerende eller interessant, så er det verdt å snakke om. Jon Reidar er en kompromissløs homoaktivist, og det meste er mulig å se gjennom homolinsa. Ingenting er for lite og ingenting er for stort, sier Tollefsen.

Øyan oppfordrer lytterne til å tipse som temaer, nyhetssaker og dilemmaer homoer opplever. Målet er å komme med en ny episode annenhver mandag.

— Vi gir oss selv tid til å tenke litt gjennom det vi skal snakke om, og å forberede oss. Vi tør likevel spå at det kan komme både bonusinnhold og noen episoder med litt hyppigere frekvens. Vi har allerede fått mye hyggelig feedback på pilotepisoden vår, og det gjør at vi får lyst til å løpe rett tilbake i studio og lage mer.

Skeiv turisme

Homolobbyens første episode handler om å reise av sted. Jon Reidar Øyan har akkurat kommet hjem fra Australia og John Trygve Tollefsen gleder seg til sin neste reise. Gutta snakker om gleden over gay resorts og lykken det er å finne ferievenner. Men også om utfordringene som møter homoer på tur. For fortsatt er det mange land i verden som er farlige for lhbt-personer å oppsøke, og noen land har også dødsstraff. Og noen av dem er kjente feriedestinasjoner som tiltrekker seg mange nordmenn. Begge har erfaringer fra land hvor det er forbudt eller har vært forbudt å være skeiv.

— I forbindelse med studier tilbragte jeg flere uker i Kina i 2018. Homofili er ikke forbudt i Kina. Men det er et land hvor tradisjonelle kjønnsroller står sterkt, det er tøff sosial kontroll innad i familiene og myndighetene gjør sitt for å usynliggjøre det skeive miljøet, sier Tollefsen.

Han tilbragte tid i Chengdu, som gjerne kalles Kinas homohovedstad.

— På den ene siden finnes det et levende og morsomt skeivt uteliv og fristeder, på den andre siden er det svært vanskelig for skeive kinesere å leve åpent. Men det mest påfallende var å møte et polsk par som oppholdt seg i Kina fordi de følte seg mye friere der enn i sitt eget europeiske hjemland.

«Pling-fest» på Grindr

Øyan var i Singapore og India i 2012. Da var det fortsatt forbud mot homosex i begge landene.

— Det kunne straffes med inntil to års fengsel i Singapore og inntil ti års fengsel i India. Men ettersom jeg var på tjenestereise som politisk rådgiver for fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud, var det ikke så mye rom for sprell uansett. Jeg husker jeg logga meg på Grindr og sjelden har jeg vært vitne til en større «pling-fest». Det var røde prikker som symboliserte uleste meldinger så langt øyet kunne scrolle. Jeg hadde aldri under noen omstendighet betalt av egen lomme for å reise til et land hvor homofili er kriminalisert, sier Øyan.

Mer info og episoder: Homolobbyen