I den siste tiden har borgermesteren i Litauens hovedstad krakilsk forsøkt å stoppe den planlagte homoparaden, lørdag 27 juli. Etter at han i forigårs tapte sin tredje ankesak, er det nå klart for homoparade i det som meningsmålinger viser er EUs mest homofobe land.

– Dette var en veldig viktig avgjørelse, sier statssekretær Kristin Bergersen i Justisdepartementet. Hun var nylig i Vilnius for å ta opp en styrket innsats mot diskriminering av LHBT-befolkningen i Litauen.

Det var tirsdag at Litauens høyesterett avgjorde en gang for alle, at hovedgata i Vilnius, Gediminas Avenue, var åpen for alle, og dermed også for en homoparade. Spørsmålet om det var mulig å utestenge visse grupper for organiserte markeringer har nemlig vært det siste halmstrået til den uttalt homofobe borgermesteren i Vilnius, Artūras Zuokas, for å stoppe paraden.

Vladimir Simonko, lederen i LGL, Lithuanian Gay League, kaller det en seier for hele landet at de nå kan gjennomføre det LGL kaller en marsj for seksuelle minoriteter. Han håper nå at det vil gå an å samarbeide med Vilnius kommune etter dette.

«Jeg håper denne avgjørelsen er en god start for det som kan bli den marsjen vi har drømt om og planlagt i syv måneder. Jeg håper vi har bevist at menneskerettigheter eksisterer i Litauen» sa Simonko til journalister etter kjennelsen.

Kristin Bergersen møtte Simonko da EUs justis- og innenriksministere 18. og 19. juli var samlet i Litauens hovedstad Vilnius, for et uformelt rådsmøte. Hovedtemaene for møtet var migrasjon, asyl, nettsikkerhet og personvern. Bergersen deltok på møtet og tok opp en styrket innsats mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I sitt innlegg sa hun blant annet:

«Europa må sørge for at alle innbyggere får like rettigheter, de samme friheter og samme grad av sikkerhet. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet, brudd på rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle, samt populistiske og ekstreme høyrebevegelser er bekymringer som må tas alvorlig.»

Bergersen tror Simonko er veldig glad og lettet etter at marsjen fikk klarsignal, og deler hans tanke om at dette er viktig for fremtiden. Litauen er det landet i EU hvor den høyeste andel av befolkningen ytrer å være sterkt mot homofili og «homofil praksis».

– Det viktig i et land hvor homofobien står sterkt at LHBT-befolkningen får mulighet til å være åpne og synlige. I følge Rainbow Europe Index 2013, så har Litauen kun 21 prosent av lover og regler på plass som er nødvendig for å beskytte LHBT-befolkningen.
En europeisk undersøkelse viser at 61 prosent av LHBT-befolkningen i Litauen føler seg diskriminert og trakassert. Det er høyest i EU, og er svært alvorlig for et land som nå sitter med presidentskapet i EU. Det er derfor viktig at det internasjonale presset fortsetter, både fra EUs og Europarådets side, i tillegg til det sterke engasjementet som spesielt Amnesty har hatt. For det er sterke krefter i det litauiske parlamentet som gjentatte ganger fremmer forslag som ligner de vi ser i Russlad, for eksempel. Det er urovekkende, sier Bergersen

Da Bergersen var i Vilnius hadde hun også et separat møte med landets visejustisminister Paulius Griciunas. Hun sier det var et positivt møte.
– Jeg oppfattet det som positivt og føler at jeg møtte samarbeidsvilje. Jeg tok opp forholdene for LHBT-befolkningen i Litauen og viktigheten av at de fikk lov til å holde en åpne og synlig parade. Jeg poengterte at det var viktig at regjeringen viste seg som en aktiv støttespiller til Baltic Pride, og at det ikke bare er lover og regler som må på plass, men at synlighet og åpenhet også er viktig.

Det er ikke første gang en marsj for seksuelle minoriteter møter massiv motstand i Litauen. Første gang marsjen skulle arrangeres i 2010, resulterte det også da i mange runder i retten, og mange kamper for få tillatelse. På hengende håret ble søknaden innvilget, og et par hundre mennesker marsjerte gjennom gater beskyttet av tungt vakthold, mens over tusen anti-homoaktivister protesterte høylytt.

Nå på lørdag er det forventet rundt 800 deltakere i marsjen, og Simenko har også invitert kjente støttespillere som han vet er tolerante. Han har bedt høyreekstremister holde seg unna, men det er lite trolig at de lytter til ham. Politiet i Vilnius har lovet full beskyttelse av de som går i marsjen, og politisjefen i Vilnius har ytret at dette er jobben deres og at de er pålagt å gjøre den uavhengig om de støtter saken.

Bergersen håper det viser seg å være trygt å gå i paraden på lørdag.
– Det håper jeg virkelig. Når politiet har sagt at de skal beskytte paraden, og at Baltic Pride nå har en rettsavgjørelse som er tydelig på at dette er en lovlig parade, så tror jeg dette skal gå bra.