Homoween
Halloween som opprinnelig var en hedensk dødsfest, og katolsk minnemarkering for helgener og martyrer, har i nyere tid blitt en av favoritthøytidene for homofile. 31.oktober forbindes tradisjonelt med utkledde barn, barneselskap, skremmende masker og utspekulerte rampestreker dersom man velger knep foran knask. I moderne tid har homofile særlig i USA, feiret den siste lørdagen i oktober med parader, gateteater og storstilte festligheter. Som den lesbiske poeten og forfatteren Judy Grahn en gang slo fast: «Halloween er den store homodagen». Ifølge Nicholas Rogers, forfatter av «Halloween: Fra hedensk rituale til festkveld», er det homomiljøet som «best har utnyttet Halloweens potensiale til å bli en overskridende festival ... Faktisk er det homomiljøet som kanskje har vært mest ansvarlig for at Halloween har blitt en feiring for voksne». Halloween-feiringen i Castro i San Francisco var en av de mest populære i USA i sin tid. Ifølge Wikipedia startet bydelen allerede på 1940-tallet med barnefestival og kostymekonkurranse. Da barnefamilier etter hvert flyttet, og stadig flere homser slo seg ned her, gikk den årlige feiringen over til å bli en årlig festdag i homobarene. På 50-tallet var cross-dressing fortsatt forbudt og i «Cassell's Queer Companion» skriver forfatter William Stewart at «Selv på 1940 og 1950-tallet da trakassering av homobarer var på sitt verste, var Halloween en eventyrlig kveld der drag-queens kunne vise seg offentlig uten å bli straffet». Siden har homofile og lesbiske feiret Halloween med enorme Mardi Gras-lignende gatefester der kostymene var kjent for å være spektakulære og vanvittige. Fram mot 2002 feiret flere hundretusen mennesker Halloween i Castro. I 2006 ble ti personer skutt og skadet, og SF-myndighetene bestemte seg da for å avlyse den årlige feiringen. Den amerikanske skikken har sine røtter i den katolske allehelgensdag med trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet kelternes fest for dødsguden Samhain. Denne natten kunne de døde ferdes fritt og ofte reiste de rundt i store følger med nisser, alver og annet skrømt. I «Another Mother Tongue» skriver Judy Grahn at de gamle kelterne forsøkte å få vekk Samhain-åndene ved å legge ut gaver, sette ut utskårede gresskar med lys, eller forvirre og skremme de vandrende åndene ved å kle seg ut som underjordiske og åndelige vesener. Grahn påpeker at «... lhbt-personer ble i mange samfunn sett på som hekser, sjamaner, healere og bindeledd mellom den dødelige og åndelige verden, så hvem var vel bedre skikket til å skremme vekk åndene enn de homofile som i sin åndelige rolle nettopp var i stand til å få kontakt med den åndelige verden?».